Forgubbingen, et ikke-tema

Forgubbingen innenfor fiskeriene er fortsatt et ikke-tema hos de ledende fiskeriorganisasjonene - og hos myndighetene. 

Nå vet vi ikke i skrivende stund hva fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) hadde formulert i sitt manuskript da hun holdt sitt foredrag på åpningsdagen til Norges Fiskarlags landsmøte i Trondheim. Det var under temaet «Fiskeflåten, en avgjørende faktor for at Norge skal bli verdens beste sjømatnasjon» at blant andre ministeren hadde fått taletid. 

I 2005 sendte daværende fiskeri- og kystminister Helga Pedersen ut på høring et forslag om nye tiltak som skulle gjøre det lettere for unge, motiverte fiskere å etablere seg i næringen med eget fartøy. I høringsnotatet ble det med bred penn hevdet at rekruttering er avgjørende for utviklingen av norsk fiskerinæring, og nødvendig for at vi også i framtiden skal kunne høste av ressursen i havet på en måte som kommer samfunnet til gode. Blant annet ble det foreslått å utlyse 30 etableringsstipender, hver på 250.000 kroner. I notatet heter det også at støtten skulle rettes direkte mot unge fiskere som ikke tidligere har eid og drevet sitt eget fartøy. Videre ble det foreslått at det over tre år kan tildeles inntil 10 nye deltakeradganger årlig i lukkede fiskerier, til unge fiskere som allerede er etablert med eget fartøy i åpen eller uregulerte fiskerier.

Men allerede i 1999 sa daværende statssekretær i Bondevik-regjeringen, Johannes Nakken, at alle deler av næringen nå må være med og spre informasjon om studie- og jobbmulighetene innenfor fiskerinæringen. Næringen må også ta innover seg at det største ansvar i rekrutteringssammenheng egentlig ligger hos næringen sjøl, hevdet Nakken.

Opp gjennom årene har det vært «servert» mange fagre innlegg og foredrag fra ledende fiskeripolitikere og fiskeribyråkrater om behovet og nødvendigheten av å stimulere de unge til å satse på fiskeryrket, men så langt er det kun blitt med ordflom.

Realitetene i dag er at gjennomsnittsalderen på fiskerne, som det stadig blir færre av, er kommet opp til 45 år. De siste årene har alderen økt betraktelig. Dette er en høyst urovekkende utvikling.

For situasjonen i det mest fiskeriavhengige fylket, Finnmark, har hver tredje fisker sluttet i løpet av de ti siste årene. Mens fylket i år 2000 hadde 1363 personer med fiske som hovedyrke er tallet ved inngangen til inneværende år nede i 934. I tillegg blir det også stadig færre med fiske som attåtnæring.

Nå er det enkelte lyspunkt, takket være rimelig store kvoter de siste årene, og tilgang til en rimelig god kongekrabbekvote. Eksempelvis framstår Nesseby kommune i dag nærmest som er fiskerikommune. Her har en rekke unge gått til fartøykjøp. Og langs kysten er det nå unge som tar sjansen og satser på egen båt. At utsiktene for neste års kvoter også er oppløftende, kan igjen føre til at flere unge nå investerer.

Det som savnes er en mer aktiv og offensiv satsing fra myndighetenes side. Kystfiskerutvalget kom med en innstilling som ville gitt bedre langsikte forutsigbarhet for de som akter og sats på en forutsigbar framtid som kystfisker. Men den innstillingen er som kjent lagt dypt nede i en skuffe på fiskeri- og kystministerens kontor.

Nå er det å håpe at myndighetene virkelig tar rekrutteringsproblematikken alvorlig. Og det holder ikke med fagre ord, men handling må til. Blant annet må inngangsbilletten for å satse på eget fartøy blir tilpasset virkeligheten. Og ikke minst må det iverksette stimuleringstiltak som er attraktive, det være seg innenfor finansiering og kvotetilgang.

Bjørn Hildonen
kommentator i Kyst og Fjord

Kommenter via Facebook

Innspill

Bjørn Hildonen