Skal kartlegge havbotnen i Barentshavet

Norge og Russland ønsker å vite mest mulig om havbotnen i Barentshavet. Derfor møttes russiske og norske forskere og andre fagfolk i Murmansk sist uke for å drøfte hvordan det kan gjøres.

VIKTIG: Havforskerne Lis Lindal Jørgensen (t.v.) og Natalja Anisimova mener kartlegging av havbotnen gir viktig og nyttig kunnskap.

- Dette er en oppfølging av det som har blitt bestemt av den norsk-russiske miljøkommisjonen, sier seniorforsker Lis Lindal Jørgensen ved Havforskningsinstituttet. Hun og kollega Natalja Anisimova fra Pinro hadde lagt til rette for det forberedende møtet i Murmansk.

Barentshavet strekker seg over 1,4 millioner kvadratkilometer, og det er en enorm oppgave å kartlegge botnen. Arealet tilsvarer mer enn fire ganger Norges størrelse. Mesteparten av Barentshavet ligger innenfor de økonomiske sonene til Norge og Russland.

Både norske og russiske myndigheter ser på Barentshavet som et viktig område, blant annet fordi det er rikt på naturressurser. Hittil er det stort sett bare fiskeressursene som har vært høstet, men etter at delelinjeavtalen mellom Norge og Russland ble satt i verk i sommer, åpner det også for at ressurser kan utnyttes. Blant annet er det knyttet store forventninger til eventuelle petroleumsressurser i Barentshavet.

Jørgensen sier det er viktig å vite hva som finnes på havbotnen før man åpner for ny virksomhet i disse farvannene.

– Ved å kartlegge den får man kunnskap om både biologien, strømforholdene, geologien osv. Slik kunnskap forteller om hvilke steder det er sårbare naturtyper og hvor det er mindre sårbart. I neste omgang kommer det til nytte, for eksempel når man skal avgjøre om det skal åpnes for petroleumsvirksomhet i et område eller ikke, hvor det kan bores og hvor man ikke bør sette borestrengen. Ei slik kartlegging vil også fortelle oss hvordan dagens aktiviteter i området, som for eksempel skipsfart og fiske, har påvirket miljøet, sier hun.

Natalja Anisimova ved Pinro, havforskningsinstituttet i Murmansk, sier det er gjort en del kartlegging av havbotnen i den russiske sonen, og at det stort sett dreier seg om store bunndyr og bunnplanter.

– Likevel gjenstår det mye, og det er fint om vi kan komme i gang ganske snart, sier hun.

På møtet i Murmansk deltok det representanter for flere institutter og fagorganer, i tillegg til Havforskninga og Pinro. Fra norsk side deltok i tillegg Direktoratet for naturforvaltning, Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk.

Opprettet 14.11.2011 08:36. Sist oppdatert 14.11.2011 08:53

Kommenter via Facebook