Kyst og Fjord
Forsiden » Debatt » Feile tall om lønnsomheten i sjarkflåten

Feile tall om lønnsomheten i sjarkflåten

Fiskeriministeren begrunner sitt høringsforslag om strukturering under 11 meter med at driftsmarginen i sjarkflåten bør bli større. Marginen er i snitt mindre enn i flåtegruppene over 11 meter, der det er tillatt å strukturere. 

Publisert 17.06.2014

Driftsresultat, også kjent under begrepene driftsoverskudd eller driftsmargin (i prosent), er et begrep som benyttes i bedriftsøkonomi og regnskap for å vurdere lønnsomheten av driften i en bedrift. En bedrifts driftsresultat er lik bedriftens overskudd på den operative driften, det vil si driftens salgs- og driftsinntekter (omsetning), minus driftens kostnader (varekostnad, lønnskostnader, og andre driftskostnader). Driftsresultatet viser lønnsomheten av selve virksomheten, men tar ikke opp i seg finansielle kostnader, beskatning og investeringer.

Fiskefartøyene under 11 meter er i mindre grad organisert som aksjeselskap, de er i hovedsak enkeltmannsforetak. Driftsmarginen er ikke relevant, som et sammenlikningsgrunnlag mellom fiskebåter i aksjeselskaper og en sjarkflåte i enkeltmannsforetak.

En sjarkfisker har, uansett hvor godt han fangster, ingen driftsmargin å vise til i ordets egentlige forstand. Han dekker sine finansielle kostnader, alle vedlikeholds- og driftskostnader med sin egen lønn. Det er langt mindre kostnader som belastes marginen på større fiskebåter. Et gjeldtynget fiskebåtselskap, som har tapt all sin egenkapital og som ikke betjener gjelden (inkl. strukturgjeld), kan likevel uttrykke en driftsmargin i sitt regnskap. Renter, som ikke blir betalt og gjeld som øker vises ikke i driftsmarginen. Dess større et fartøy er og dess mer kvoter som kjøpes til fartøyet, dess mindre av fangstinntektene går til lott og mer til kapitalutgifter. Skal man sammenligne lønnsomheten i forskjellige fartøygrupper må man sammenligne bunnlinjen hvor også finanskostnadene er fratrukket.

Man ser nå oftere at egenkapitalen er gått tapt i rederier med strukturgjeld. Styrene i disse selskapene anbefaler likevel fortsatt drift ved å spekulere i kvoteverdien, som settes høyt nok til å dekke kreditorkrav ved konkurs. Heller ikke dette vises i driftsmarginen. Når utviklingen i egenkapitalsituasjonen er vedvarende negativ er det et alvorlig faresignal. Dette burde bekymre fiskeriministeren mer enn den såkalte driftsmarginen i sjarkflåten.

Det er meningsløst å bruke detmotsjarkflåten at størstedelen av fangstinntektene går til lønn til fiskeren og hans familie, at han har fangstleddets minste gjeld, er den som bruker minst diesel per kilo fanget fisk og er den ideelle for landbasert fiskeindustri, ferskfisksatsing og bosettingen.

Fra flåtegruppene over 11 meter er det noen som mener å ha for lite kvoter for lønnsom drift. Nå vil de ha strukturordning slik at det blir mulig å kjøpe kvoter fra flåtegruppen under 11 meter. Allerede fiskes store kvanta som tilhører gruppen under 11 meter, av større fiskefartøyer.  Statsråden sender med dette ut et høringsforslag som forsterker muligheten til å tappe flåten under 11 meter for kvoter. 

Arne Pedersen
Leder Norges Kystfiskarlag

Kommenter via Facebook

Debatt

Arne Pedersen

Arne Pedersen, leder Norges Kystfiskarlag

Levert av Open Concept AS