Kyst og Fjord
Forsiden » Debatt » Fiskeripolitikk på villspor

Fiskeripolitikk på villspor

Regjeringa med fiskeriminister Sandberg i spissen har strukturert, har utredet mer strukturering, økt kvotegrunnlaget pr fartøy og ønsker nå å øke kvotegrunnlaget på det enkelte fartøy ytterligere.

Publisert 11.12.2017

 En slik politikk fører til følgende:

  • For det første at Regjeringa raserer kommuner og fiskevær som har levd av fiske all sin tid.
  • For det andre at kvaliteten på fisken som landes forverres.

 

Det snakkes om mangel på råstoff – og det i en periode da kvotene for torsk er historisk høye. Hvorfor er det slik? Jo fordi det er stadig færre fartøy som deltar i fisket.

 

De fartøy som deltar er større enn noen gang, og grunnet store mengder i hvert sjøvær blir fisken ikke forsvarlig behandlet. Ikke er den bløgget. Ikke er den sløyd. Det er så lav kvalitet mange ganger at fiskekjøpere som leverer fisk til best betalende anvendelse må avvise leveranser.

 

Fiskeriminister Sandberg, men også hans forgjengere, har gjort framstøt for å øke kvotemengde pr. fartøy og således ført en politikk stikk i strid med norske politiske målsettinger siden 1970-tallet om at mest mulig av det norske folks evigvarende ressurs, fisken, selges til restaurantmarkedet og høyt betalende segmenter av forbrukere.

 

Når mange snakker om strukturering tenkes det på de mange rapporter som har vært utarbeidet av sakkyndige utvalg; her kan nevnes Tveterås-utvalget, Eidesen-utvalget og Pliktkommisjonen. Dette tilslører imidlertid de reelle forhold. Strukturering foregår kontinuerlig i og med snikinnføringen av omsettelige kvoter og konsesjoner i strid med stortingets vedtatte lover. Det er innført en ordning med null politisk styring og det er markedet og kapitalen som rår.

 

En annen sluse som leder til strukturering er at fiskeriministeren har slettet fylkesbindingen i Finnmark – noe som har ført til en strøm av fartøyer ut av fylket. Dette har ført til alvorlige konsekvenser for mange fiskevær, noe som vedlagte statistikk viser, og også statsrådens plutselige bekymring for et kystfartøys salg ut av Øksnes kommune, noe som førte til at fiskekjøper (Klo) endte opp som 100 % fartøyeier.

Statistikken er klar tale i denne saken:

 

Hvor har det endt pr. juli 2015? (1): Norge

Kommune/Fylke totalt

2004         

6.7. 2015

Endring 2004- 2015

 

 

KF

KF                               

 KF

%

Andel Norge

Troms

1547

1932

386

25 %

24 %

Møre og Romsdal

736

975

240

33 %

12 %

Hordaland

76

119

43

56 %

1 %

Sør-Trøndelag

228

269

41

18 %

3 %

Rogaland

63

81

18

28 %

1 %

Vest-Agder

45

52

7

15 %

1 %

Andre fylker

1

6

5

500 %

0 %

Nord-Trøndelag

212

206

-6

-3 %

3 %

Sogn og Fjordane

308

276

-33

-11 %

3 %

Nordland

3675

3551

-124

-3 %

44 %

Finnmark

1673

1538

-135

- 8 %

19 %

Nord Norge

6894

7021

127

2 %

78 %

Sør-Norge

1669

1984

315

34 %

22 %

Norge

8564

9005

441

5 %

100 %

 

Tabell 1. Fordeling av kvotefaktorer (KF) i kystfiskeflåten av fartøy med mindre enn 500 m3 lasterom (tidligere 28 meter) i for fiske etter torsk nord for 62°N fordelt på fylker og landsdeler

 

Kommune/Fylke totalt

2004                           

6.7. 2015

Endring 2004- 2015

 

KF

KF

KF

%

BÅTSFJORD

133

204

71

54 %

DEATNU-TANA

25

64

39

158 %

BERLEVÅG

127

149

22

17 %

UNJARGGA-NESSEBY

17

36

19

110 %

LEBESBY

83

99

16

19 %

GAMVIK

97

113

15

16 %

VADSØ

49

50

1

1 %

SØR-VARANGER

12

12

0

-2 %

PORSANGER

28

21

-7

-25 %

NORDKAPP

220

197

-23

-10 %

ALTA

87

63

-24

-27 %

MÅSØY

179

151

-28

-16 %

KVALSUND

43

10

-33

-77 %

HASVIK

132

91

-42

-31 %

LOPPA

101

53

-49

-48 %

VARDØ

124

68

-55

-45 %

HAMMERFEST

216

159

-57

-26 %

Finnmark

1673

1538

-135

-8 %

 

Tabell 2. Finnmark: Kommunefordeling av kvotefaktorer (KF) i kystfiskeflåten av fartøy med mindre enn 500 m3 lasterom (tidligere 28 meter) i for fiske etter torsk nord for 62°N. 7 vekst, 10 reduksjon

Justisdepartementets brev av 3. november 1971 til Fiskeridepartementet, som inntatt i Ot.prp. nr 22 § 10 sier:

Dersom den konsesjonsordning som innføres imidlertid rammer enkelte fiskebåtredere eller grupper av fiskebåtredere urimelig hardt i forhold til andre, vil staten kunne bli erstatningspliktig etter prinsippet i grl. § 105 for forringelse av fartøyenes verdi eller følge av at de ikke lenger kan brukes til sitt opprinnelige formål. Forutsetningene må være at fartøyet taper hele eller en vesentlig del av sin verdi.”                                                                                                                                                                          ”Derimot vil det ikke oppstå erstatningsplikt for staten for tap i fremtidige erverv som fiskerne måtte bli påført som følge av konsesjonsnektelse.”

Det virker som om statsråden er helt uten gangsyn mht. hva som fører kommuner som Øksnes ut i det uføre de har havnet i og som resulterte i at statsråden – til stor forferdelse i både Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag – måtte benytte en dispensasjonsadgang som ikke tidligere har vært gitt for kystflåten.

Kommenter via Facebook

Debatt

Geir Iversen, Stortingsrepresentant for Senterpartiet

Levert av Open Concept AS