Kyst og Fjord
Forsiden » Debatt » Fiskerne fikk Svarte-Per

Fiskerne fikk Svarte-Per

Etter forrige stortingsvalg fikk vi en ny fiskeriminister som nokså ydmykt innrømmet å ikke kunne særlig mye om norsk fiskerinæring. Men hun ville bruke tiden godt til å lytte og lære.

Publisert 26.01.2016

Det varte ikke lenge før hun nådde toppen av læringskurven. Under et halvt år etter sin tiltredelse hadde hun funnet viktige løsninger på de utfordringer norsk fiskerinæring slet med. Mantraet var flere strukturkvoter, liberalisering av fiskerilovgivningen og avvikling av eller sterkt redusering av fiskesalgslagene. Gjennom disse tiltakene mente hun fiskerne hadde for stor makt til å forhandle pris for fisken de skulle omsette.

Av mange ting hun satte på dagsordenen kan man nevne:

• Økning i basistonn for ringnot, og økte strukturordninger for industritrål med leveringsforpliktelser i Nord-Norge.

• For industritrålernes sin del, innebærer de nye strukturordningene at i overkant av 20 trålere kan strukturere de ca 120 industritrålkonsesjonene som ble gitt til lokalsamfunn og industrien i Nord-Norge.

• Hun klarte ikke å innføre strukturering i den minste gruppen under 11m, på grunn av massive protester  fra blant andre fiskerne og lokalsamfunn dette angikk og vissheten om at det ikke var flertall for dette i Stortinget!

• Hun fikk på plass en sjømatmelding som er et dokument som skal synliggjøre utfordringene som norsk sjømatindustri har, og hvordan disse skal løses.

Sjømatmeldingen har fått hard medfart blant utøvere og andre med faglig kompetanse innenfor fiskeri og fiskerinæringa. Faktiske feil og udokumenterte påstander er påvist. Noe som i sum gjør at regjeringens sjømatmelding fremstår som et ideologisk perspektiv uten rot i faktiske forhold eller tar hensyn til de lover og regler som allerede er vedtatt og som også dagens fiskeriminister og regjering er forpliktet å forholde seg til!

Det som likevel har vært litt formildende under Elisabeth Aspakers tid som fiskeriminister, var at det ble sendt ut høringer både angående det jeg ovenfor har referert til og andre saker. Både kommuner og fiskeriorganisasjoner var høringsinstanser og fikk tid til å gi sine synspunkter.

Stor var lettelsen blant mange av oss da vi fikk høre at statsminister Erna Solberg skulle skifte ut en mer og mer kontroversiell og arrogant fiskeriminister, og spenningen var stor.

Forbauselsen ble desto større da nyheten nådde oss om at den nye fiskeriministeren heter Per Sandberg. Et kanskje enda større ubeskrevet blad enn Aspaker hva angår fisk og norsk fiskerinæring, og som aldri har vist interesse for fiskeripolitikk. Men et lite gryende håp var det jo at vedtak og uttalelser fra hans eget parti kunne kompensere noe for inkompetanse hva angår fiskerirelaterte utfordringer.

Mange med meg håpet at han som den frittalende populisten og erfarne stortingspolitikeren han er, ville utfordre den utdaterte ideologien som sterkt preget forrige fiskeriministers ord og gjerninger, og kanskje lytte mer til folk og lokalsamfunn langs kysten. Slik hans eget parti har gjort gjennom vedtak og uttalelser med hensyn til industritrålernes leveringsforpliktelser blant annet.

Og uansett, etter to år med forrige fiskeriminister kunne det vel ikke bli verre?

Men verre kunne det absolutt bli!

For etter noen ukers ferietur i Syden kommer han hjem og legger alle spekulasjoner og håp i grus, og bedyrer at han er trofast mot regjeringserklæringa som trumfer alle andre vedtak og uttalelser fra hans eget parti, og gjennomfører nå enda mer kontroversielle ordninger gjennom instrukser.

Denne fremgangsmåten frarøver aktører i fiskerinæringa og berørte lokalsamfunn muligheten til å påvirke sin egen fremtid gjennom høringsuttalelser, som er et demokratisk forvaltningsprinsipp. Spørsmålet er om slike viktige saker for norsk fiskerinæring skal avgjøres gjennom instrukser fra den til enhver tid sittende fiskeriminister?

Det fiskeriminister Per Sandberg nå diktatorisk innfører ved hjelp av en instruks, er hjemmel for at store havgående kystfiskefartøy uansett lengde nå kan fullstrukturere seg på kystkvoter helt ned til 11 meter. Dette sammen med økt strukturkvotetak vil føre til en rask utryddelse av flåten mellom 11 og 21 meter.

Det mange med meg håpet på skulle være den jokeren kysten trengte i dagens regjering, har vist seg i stedet å være kystens Svarte-Per!

 

Yngve Larsen, leder i Andøy Fiskarlag

Kommenter via Facebook

Debatt

Yngve Larsen

Levert av Open Concept AS