Kyst og Fjord
Forsiden » Debatt » Hvorfor bråke med Lofoten og Vesterålen?

Hvorfor bråke med Lofoten og Vesterålen?

Fra desember i fjor til april i år økte Norges beregnede oljereserver med 1130 millioner oljeekvivalenter. Det er nesten seks ganger mer enn oljen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, som er på 202 millioner. Så hvorfor i all verden slutter vi ikke å bråke om det omstridte området?

Publisert 15.09.2017

Igjen og igjen blir hele Nord-Norges framtid, ja hele landets, lagt på spørsmålet om ja eller nei til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. Og nå er vi i gang igjen. Foreløpig ser det ut til at vi igjen får et blokkerende mindretall, som igjen vil stoppe de tre store partiene fra å få saka igjennom.

Men mens årene går, skjer det ting ute i havet, som ikke får like mye oppmerksomhet. Vi får stadig mer olje, helt andre steder enn under det havet som havforskerne sier er det mest sårbare vi har.

Etter at Norge og Russland sommeren 2011 ble enige om hvordan den tidligere Gråsonen skulle deles, ble vårt store ingenmannsland der øst tilgjengelig for oljeleterne, og de siste årene har seismikkfartøyene gjennomsøkt området på kryss og tvers.

Og det de har funnet er oppsiktsvekkende: Oljedirektoratet tror nå det kan finnes hele 1,4 milliarder kubikkmeter olje og gass (8,8 milliarder fat) i Barentshavet nordøst. Dette har doblet de beregnede reservene i Barentshavet, fra 1.395 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter i desember, til 2.525 millioner i slutten av april, i følge tall Oljedirektoratet presenterte på forsommeren. Samtidig kunne direktoratet fortelle at feltene man tidligere trodde inneholdt mest gass, nå viser seg å ha betydelige mengder olje.

– Vi tror nå at nesten 65 prosent av de uoppdagede ressursene befinner seg i Barentshavet. For et år siden utgjorde Barentshavet 49 prosent, opplyste letedirektør Sissel Eriksen i Oljedirektoratet på et større oljeseminar dagen før nasjonaldagen.

Men disse opplysningene ble aldri trukket inn i valgkampen - på tross av at tidspunktet jo var helt glimrende. Utviklinga det siste året og de nye opplysningene er så oppsiktsvekkende at politikerne nå kan sette seg ned, legge fortida bak seg og slutte fred.

Landets samlede politikere kan, med et applauderende oljedirektorat ved sin side, stille seg opp ved mikrofonene og si at den gamle striden nå kan avblåses. De kan enkelt og greit si at vi har nok olje. De kan fortelle oss at vi i flere tiår helt oppriktig har trodd at vi var nødt til å ha disse områdene, men at den nye kunnskapen viser at det ikke lenger er nødvendig. Vi har god plass! Våre eksperter på oljeleting har fortalt oss om «betydelige muligheter både i antall og i størrelse» - og vi tror dem. Vi har en gylden mulighet til å begrave denne stridsøksa og komme oss videre, og nå velger vi å benytte oss av det.

Har vi hørt noe slikt? Nei. Jeg har ikke registrert noen slike proklamasjoner, og sikkert ikke du heller.

I stedet går kverna, slik den gjorde etter valget i 2005, 2009 og 2013, der vi igjen og igjen ble fortalt at dette er viktig for landets framtid og at vi ikke kan leve uten oljen utenfor Lofoten og Vesterålen. Som om ingen ting hadde skjedd i Barentshavet.

Så hvor store skal egentlig Norges oljereserver bli før vi kan slutte å bråke om dette temaet?

Kommenter via Facebook

Debatt

Dag Erlandsen, journalist i Kyst og Fjord

Levert av Open Concept AS