Kyst og Fjord
Forsiden » Debatt » Ingen dokumentasjon fra Lerøy

Ingen dokumentasjon fra Lerøy

Som svar på kritikk fra flere fiskeprodusenter kommer Webjørn Barstad, konsernsjef både i Lerøy Norway Seafood AS og Havfisk AS, med flere påstander uten noen form for dokumentasjon. 

Publisert 26.03.2018

Fiskeribladet skrev i forrige uke at flere kritiske fiskeprodusenter ikke turte å stå åpent frem.

Så til realitetene. Havfisk er mer enn dobbelt så stor i omsetning som neste største trålselskap.

Dette ifølge siste nummer av bladet Norsk Fiskerinæring. Søsterselskapene informerer om at de rår over hundre millioner kilo hvitfisk. Det vil si at Lerøy alene har omtrent én femtedel av den norske hvitfiskressursen. De øvrige fire femtedelene er fordelt på flere tusen fiskere og flere hundre produsenter.   

 

Det kan da ikke karakteriseres som annet enn latterlig når Barstad skriver: «Få selskap driver bearbeiding i Norge i en slik utstrekning som Lerøy gjør». Det skulle bare mangle når man er en gigant i kvotesammenheng. Eksporterer det meste billig og ubearbeid På selskapets nettsider står det at trålselskapet leverer mindre enn en tredjedel av torsken til egne landanlegg.  Barstad opplyser heller ikke hvor stor andel som bearbeides.  Imidlertid er følgende godt kjent i bransjen: - Få eksportører har tilbudt så billig torsk og Skrei® i markedet i vinter som Lerøy. – Lerøy ligger ofte på topp når det gjelder pris til fisker. – Konsernet opplyser selv at mer enn to tredjedeler av trålfisken eksporteres direkte via fryseterminalene.  Her vet man at det som blir igjen i form av lønninger til ansatte kun er en liten brøkdel (ca en tredevtedel) av det som tradisjonell fiskeindustri betaler – regnet pr. kilo fisk. 

 

Med andre ord skjer det ingen bearbeiding på land av denne fisken. – På toppen; en evaluering av hvordan føringsmidler brukes kritiserer at Lerøy i fjor fikk 98 % - nittiåtte prosent - av subsidiene som ble gitt til å føre fisk mellom produksjonsanlegg.  Dokumentasjon på den produktutviklingen og innovasjonen som Barstad skryter av, mangler fullstendig.  

 

At vi i Tromsø kan kjøpe fersk filet som Lerøy pakker i Oslo, kan neppe kalles et fremskritt for sjømatkvaliteten. Trålerne er pengemaskiner Selskapet rapporterte for 2016 om større fangstinntekter på trålerne sine enn noen gang – over 413 tusen kroner i døgnet i gjennomsnitt.  Derimot hadde de samtidig underskudd på 59 millioner på landanleggene.  Det er rimelig opplagt å gjette hvor Barstad og resten av selskapet vil ha fokus, om de får lov av myndighetene.  Politikerne må ta grep

 

Det er derfor på høy tid at politikerne våkner (ikke bare Fylkesnes) og sørger for at Havressursloven etterleves. Det som har fått lov å skje i fiskerinæringa, har ikke minst gått ut over Finnmark – selv om ingen aktører på kysten av Nord- Norge har blitt uberørt.  Blant annet har alle fylkes- og rikspolitikerne i Troms en jobb å gjøre.  Som en start vil jeg anmode dem å lære seg hva et enstemmig Storting vedtok som gjeldende lov fra 1. januar 2009.  I paragraf én i Havressurslova heter det:  «Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane …og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna»  Paragraf to lyder: «Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg.» 

Kommenter via Facebook

Debatt

Steinar Eliassen, Adm. dir. Norfra AS

Levert av Open Concept AS