Kyst og Fjord
Forsiden » Debatt » Komiske krampetrekninger

Komiske krampetrekninger

Det har gått noen år siden Vestens invasjon av Irak, men fortsatt husker vi regimets informasjonsminister, Mohammed Saeed al-Sahhaf. Han ble døpt «komiske Ali» for sine opptredener på TV, der han med et selvsikkert smil og vinnende vesen slo fast at hans side var i ferd med å vinne krigen.

Publisert 15.01.2016

Selv etter at invasjonsstyrkene hadde inntatt landets hovedstad, benektet han at fienden hadde satt sin fot i en eneste av landets byer.

Om inspirasjonen kommer fra Ali er ikke godt å vite. Men pressemeldingen med tittel «Nord-Norge samles om felles løft for konsekvensutredning» er en fin påmelding dersom noen ville hedre den tidligere informasjonsministeren med en årlig prisutdeling.

Meldingen ble sendt ut onsdag i forrige uke, få dager etter at en løpsk lekter var nær ved å lage katastrofe på Valhall-feltet, mens oljeprisen nådde sitt laveste nivå på 12 år, og det er konstatert at 15.000 oljejobber har forsvunnet siden 2013.

Bak meldingen står oljelobbyorganisasjonene LoVe Petro, Senja Petro, Petro Arctic og Olje- og gassklynge Helgeland. Med NHO og LO på laget har de besluttet å danne et nytt samarbeidsforum for å fremme sin sak.

At organisasjoner som ble stiftet for å mele sin egen regions kake samler seg, er i seg selv interessant. Lokaliseringskrig og posisjonering er jo en gren landsdelen ville hevdet seg godt i dersom den ble satt opp på det olympiske program. Så at gullkalven nå er såpass utmagret at regionene ikke lenger slåss om hvor den skal slaktes, men heller samler kreftene for å i det hele tatt få sette kniven i den, er verdt å merke seg.

Men det mest interessante er likevel argumentasjonen som benyttes. Jeg siterer fra pressemeldingen:

«Samarbeidsforumet representerer over 600 bedrifter i hele landsdelen fra Kirkenes i øst, Hammerfest i nord og til Brønnøysund i sør»

«Sammen med LO og NHO viser Samarbeidsforumet med dette initiativet at landsdelens næringsliv og arbeidstakere ønsker seg en kunnskapsbasert, og åpen dialog.» 

«Over flere år har det vært et stort politisk flertall i Nord- Norge for en konsekvensutredning, og ingenting tyder på at dette vil se annerledes ut etter neste stortingsvalg.»

Og i et intervju med Troms Folkeblad går lederen for Senja Petro, Geir-Inge Sivertsen enda lengre, og uttaler at konsekvensutredning er «et unisont krav fra en hel landsdel».

– Vi tror og håper at denne tydelige stemmen skal gjøre såpass inntrykk og slå fast at dette er et samlet krav fra landsdelen, sier Sivertsen til avisa.

Og akkurat der stilner latteren fra min side.

For når lobbyistene fra nord reiser til Oslo og gjør seg til talsmenn også for dem som er mot konsekvensutredning, er det grunn til å tro at de beslutningstakere som gjerne lytter neppe avviser dem. Stortingets oljeglade flertall er selvsagt godt informerte om motstanden i nord. Men det er nok nyttig å kunne støtte seg på nordnorske alibier som står frem og gjentar budskapet om det «unisone kravet» fra nord.    

Problemet er bare at budskapet er blank løgn. Det er riktig at bare et par nordnorske kommunestyrer sa nei til konsekvensutredning da saken ble debattert ved starten av forrige kommunevalgperiode. Men avstemningene ble ikke vunnet med rent eller overveldende flertall. Tvert imot viste både debattene og avstemningene i nord at det fantes betydelig motstand både blant folk og politikere – akkurat som det fantes en betydelig oppslutning for ja-synet.

Som i så mange andre saker var folket delt. Det er ingen uvanlig situasjon i et demokratisk samfunn.

Så å bruke en gammel avstemning i nordnorske kommunestyrer som grunnlag for å si at en samlet landsdel sier ja til konsekvensutredning, vil derfor være like tendensiøst som å bruke avstemningsresultatet fra forrige EU-avstemning til å slå fast at hele Norge sier nei til innmelding i EU. Selv de mest ihuga EU-motstandere må erkjenne at det også finnes en ja-side.

Jeg er klar over at organisasjonene i tillegg viser til meningsmålinger og interne undersøkelser blant egne medlemmer. Men kvaliteten på disse gjør at det er best å holde seg til poenget om de folkevalgtes holdning.

Og med tanke på hvor mye lokalpolitisk vann det har rent i havet de siste fire år, hadde det absolutt vært interessant å vite hva dagens kommunestyrepolitikere mener. De kommuner som orker å ta debatten på ny, burde absolutt gjøre det. Jeg har på følelsen at utfallet ikke ville gjort oljelobbyistenes jobb enklere. 

Det må uansett forutsettes at beslutningstakerne er utstyrt med eget gangsyn, og at dette rettes mot hele den nordnorske befolkningens syn, samt de over 3.000 nordnorske bedriftene med kjøl under. De er verken medlemmer i LO eller NHO, og mest sannsynlig heller ikke hos noen av de fire samarbeidende petro-organisasjonene.

Kommenter via Facebook

Debatt

Erik Jenssen, journalist i Kyst og Fjord

Levert av Open Concept AS