Kyst og Fjord
Forsiden » Debatt » Livsnerve i klem

Livsnerve i klem

Publisert 12.02.2014

6. januar 2014 sendte Hurtigruten brev til Gamvik-Nordkyn Havn KF (GNH) om øyeblikkelig stans av anløp til Mehamn grunnet "sikkerhetsmessige årsaker". Dette uten noen plutselige endringer i kai- eller havneforhold.

15. januar 2014 sendte Hurtigruten  brev til anløpshavnene på ruten Bergen-Kirkenes med beskjed om at de innstiller all betaling av anløpsavgifter og havnevederlag samt krever tilbakebetaling av innbetalte beløp  for årene 2011-2013, med mindre disse begrunnes og nye avtaler inngås.

Anløpsstopp i Mehamn

Hurtigruten smadret en del av kaien ved Nordkynterminalen i 2012, og trenerte skadeoppgjøret i åtte måneder samtidig som de krevde en mer omfattende oppgradering av kaien enn å tilbakeføre den til opprinnelig stand.

Hurtigruten deltok i samme tidsrom i en utredning av Norconsult som tilrådet at skadet del ble erstattet med en frittstående betongkai. Utredningen fastslo at Industrikaia i indre havn Mehamn også var av tilstrekkelig beskaffenhet for hurtigruteanløp.

GNH fulgte tilrådningen og iverksatte prosessen for å finansiere og gjennomføre tiltaket på Nordkynterminalen, men dette ble forsinket pga uforutsette forhold høsten 2013. Hurtigruten stanset i  januar 2014 plutselig anløp til Nordkynterminalen og nektet samtidig å bruke Industrikaia.

I møte mellom Hurtigruten og Gamvik kommune 13. januar 2014 sto Hurtigruten fast ved at den eneste løsningen var raskest mulig gjennomføring av oppgradering ved Nordkynterminalen.

På møtet deltok havnefaglig representant fra Norconsult, som tilbakeviste Hurtigrutens begrunnelser for at havnen ikke kan anløpes. Kystverkets lostjeneste har også opplyst at de ikke finner grunner til at det skulle være problematisk for Hurtigruten å anløpe indre havn i Mehamn.

Hurtigruten avviser at det ligger økonomiske vurderinger bak anløpsstoppet, og mener at de selv taper på det. Motsigelsen ligger i at rederiet er fullstendig uinteressert i å finne løsninger i fellesskap.

Betalingsstopp

Det er også merkelig at Hurtigruten samtidig sender brev til alle havnene på ruten der de nekter å betale anløpsavgift og havnevederlag, og varsler krav om tilbakebetaling for de siste årene.

Brevet henviser til en nå anket tingrettsdom i Stranda kommune, der havneloven mistolkes og relevansen er svak ifht. øvrige havner på ruten.

Anløpshavnene og bransjeorganisasjonene er med rette i harnisk.  

Beregning og innkreving av anløpsavgifter er regulert i havneloven, og kan ikke påklages direkte. Kystverket er klageinstans for lokale forskrifter om anløpsavgift, men er totalt forbigått av Hurtigruten.

Priser for kaileie og tjenester settes av havnene og operatørene, akkurat som i næringslivet for øvrig. De fleste havnene gir betydelige rabatter til Hurtigruten.

Betalingsnekten er rettsstridig, men havnene risikerer massive inntektstap og ekstrautgifter mens saken avgjøres, og dette rammer selvsagt mindre havner mer enn store.

Man kan da undre om ledelsen i Hurtigruten prøver å taktisk slå ut små havner til den grad at ruten kan endres etter rederiets ønske. Fra et slikt perspektiv er stoppet i Mehamn  et eksperiment med en utsatt havn for å teste de faktiske grensene i avtalen med staten.

Statens avtale

Samferdselsdepartmentet har ansvaret for statens avtale med Hurtigruten på strekningen Bergen-Kirkenes. For perioden 2012-2019 er statens vederlag  til rederiet ca 700 mill. kr. per år, og indeksreguleres årlig.

Dette er en nær dobling av vederlaget sammenlignet med forrige kontraktsperiode.

Avtalen forplikter Hurtigruten til å anløpe 34 angitte havner på strekningen. Hvis Hurtigruten nektes anløp fordi de nekter å betale for bruk av havnene, eller selv stanser anløp ved å plutselig erklære en havn som usikker uten faglig begrunnelse, er dette mislighold.

Spørsmålet er om staten er tjent med en leverandør som går til frontalangrep på alle havnene langs ruten de har forpliktet seg til å betjene for enorme statlige vederlag.

I Mehamn er spørsmålet også om Hurtigruten, som eneleverandør på havruten Bergen-Kirkenes, skal ha definisjonsmakt for infrastrukturen i havnene. Departementets faglige etat er Kystverket, som har kompetanse til å avgjøre spørsmål om havneforhold.

Livsnerven

Hurtigrutens slagord er ”livsnerve langs kysten siden 1893”, og dette har inntil nylig vært en noenlunde god beskrivelse. Men nerven er kommet i klem.

Hurtigruten har anløpt Mehamn siden 1908. Lokalt næringsliv er alvorlig rammet, spesielt fiskeri-, transport- og turistnæringene, og situasjonen forverres kontinuerlig mens ruten ikke går. Dette skjer mens Mehamn er i gang med en kaioppgradering for rundt 8 millioner på Hurtigrutens anmodning. Hurtigruten er virkelig en livsnerve for de små plassene i nord.

Krav og betalingsnekt til havnene på ruten bygger på en misforståelse av havneloven og alminnelig avtalerett. Både store og små havner langs ruten har investert tungt i kaier og terminaler for Hurtigrutens bruk og behov. Utspillet svekker kraftig tilliten og troverdigheten til rederiet.

I disse dager opptrer Hurtigruten både aggressivt og arrogant mot sine samarbeidspartnere, og svikter den viktige samfunnsoppgave som rederiet har forpliktet seg til å utføre. Det er ikke verdig en slik stolt og tradisjonsrik nasjonal institusjon som Hurtigruten har vært siden 1893.

En legitim håndtering av saken i Mehamn er at Samferdselsdepartementet griper inn, med Kystverket som faglig instans. Kravet og betalingsnekten til havnene kan bare løses ved at rederiet tar til fornuft.

Inntil det skjer, er det all grunn  til å spørre hva Hurtigruten egentlig driver med, og hvem som kan få livsnerven ut av klem.

Daniel A. Øien
 Daglig leder
 Gamvik-Nordkyn Havn KF, Mehamn

Kommenter via Facebook

Debatt

Daniel A. Øien

Daniel A. Øien

Levert av Open Concept AS