Kyst og Fjord
Forsiden » Debatt » Lukking av fiskerier

Lukking av fiskerier

Det er på høy tid vi får en prinsipiell debatt om hvilke faglige vurderinger som legges til grunn når det kommer til adgangsreguleringer av fiskerier.

Publisert 14.12.2017

Jeg vil utfordre både fiskeriministeren og fiskeridirektøren til å tenke grundig over konsekvensene lukking av fiskerier vil medføre, også sett ut i fra et lengre tidsperspektiv.

Adgangsreguleringer i leppefisket

Fiskeridirektoratet sendte i forrige uke en anbefaling til NFD om å lukke fisket etter leppefisk, etter at spørsmålet ble tatt opp igjen 8 måneder etter siste høringsrunde om reguleringen av dette fisket. Fiskeridirektoratets anbefaling denne gang var at en lukking av leppefisket fra og med 2018 er ønskelig. I høringen av reguleringen av fisket etter leppefisk inneværende år var derimot Fiskeridirektoratet sin tydelige oppfatning at «å adgangsregulere fisket etter leppefisk er en betydelig inngripen i allemannsretten, hvilket vil kreve grundig vurdering av behovet for å lukke fisket og konsekvensene dette har for fiskere og kjøpere. Dette krever en omfattende prosess, blant annet vil det være nødvendig med egen høring med tilstrekkelig høringsfrist».

Om fiskerne føler seg forvirret, kan det om så virke som om myndighetenes rådgivende og utøvende organ innen fiskeri- og havbruksforvaltning er enda mer forvirret ettersom rådet har endret seg så radikalt på så kort tid.

Forsøk på lukking av rekefisket i sør

Debatten rundt lukking av rekefisket for fartøy under 11 meter i Nordsjøen og Skagerrak er et annet ferskt eksempel på hvordan Fiskeridirektoratet gikk inn for en lukking av dette fisket uten noen som helst begrunnelse, annet enn en «ønskerapport» utarbeidet av Norges Fiskarlag, den største interesseaktøren i rekefisket i sør. Visst ligger det i fag- og interesseorganisasjoners natur å fronte sine medlemmers interesser. Det er derimot myndighetenes oppgave å påse at politisk ledelse får et råd basert på et minimum av kunnskapsgrunnlag som tar utgangspunkt i beste faglige skjønn, ut i fra forskning og erfaring som har rot i virkeligheten. Heldigvis fikk man i høst en endelig avklaring fra NFD, om at en lukking av rekefisket for de minste fartøyene i sør ikke ble aktuelt, da det ikke forelå reelle behov for en lukking. Det ble også uttalt at lukking av et fiskeri var en vesentlig inngripen i allemannsretten.

Tilfeldigheter avgjør

Eksemplene rundt leppefisket og rekefisket illustrerer i stor grad myndighetenes vilkårlige og i stor grad mangelfulle behandling av spørsmål som er av potensiell stor betydning, ikke bare for dagens fiskere, men også framtidige fiskere.

Hva er reelle behov?

Det må foreligge reelle behov før man adgangsregulerer et hvilket som helst fiskeri. Hva som menes med reelle behov er derimot ikke selvsagt, sett i lys av senere tids forslag om lukkinger. Norges Kystfiskarlag er av den oppfatning at fiskeinnsats må justeres i forhold til enhver bestandssituasjon. Det kan ikke være enkeltaktørers ønsker som skal legges til grunn for vurderinger om fremtidige lukkinger av fiskeri. Det er deltakerloven som skal legge grunnlaget for reguleringen, gjennom en bærekraftig utnyttelse av de marine ressursene, økt lønnsomhet og verdiskapning for flest mulig, gjennom bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene. Dette innebærer at lokale fiskere skal ha tilgang til lokale fiskeressurser, jf. FN sitt nærhetsprinsipp. I tillegg til dette har myndighetene et ansvar for å sikre at adgangsreguleringer også vurderes i lys av rekrutteringsmuligheter for kommende generasjoner, og ikke bare fiskere som er inne i næringa for øyeblikket.

Dette er en debatt allmenheten har rett til å ta del i, ettersom det er slått fast av både Storting og regjering at det er det norske folk i fellesskap som eier fiskeressursene. NOUen om et fremtidsrettet kvotesystem har også kommet med en anbefaling om at rekruttering som hovedregel bør skje gjennom åpne grupper, og da må man sørge for at åpne grupper rommer reelle rekrutteringsmuligheter for de som ønsker å satse på en yrkesvei som fisker.

Målsetningen må være tydelig

Adgangsbegrensninger og lukkinger må diskuteres på et overordnet nivå gjennom en debatt som inkluderer berørte parter, med tydelige målsetninger som blant annet tar sikte på å:

1) opprettholde en variert flåtestruktur,

2) sikre en strategi for et vellykket generasjonsskifte

3) gjennomføre konsekvensanalyser av tidligere lukkinger av fiskeri og undersøke hvilken bestandsmessig, samfunnsmessig og økonomisk betydning dette vil ha.

Kommenter via Facebook

Debatt

Annsofie Kristiansen, daglig leder Norges Kystfiskarlag

Levert av Open Concept AS