Kyst og Fjord
Forsiden » Debatt » Nei til giftdumping i Repparfjorden

Nei til giftdumping i Repparfjorden

De siste årene har Natur og Ungdom jobbet for å holde Repparfjorden fri for giftig gruveslam. 

Publisert 19.02.2014

Repparfjorden ligger i Kvalsund Kommune i Vest-Finnmark.  I Repparfjorden finner vi gytefelt for kysttorsk, samt at fjorden anses for å være så viktig for den norske villaksstammen, at den har status som Nasjonal Laksefjord. Gruveselskapet NUSSIR vil starte opp gruvedrift i Kvalsund og selskapet har i den forbindelse søkt om tillatelse til å dumpe 30 millioner tonn giftig gruveavgang over 20 år i Repparfjorden. For å sette dette i perspektiv: disse utslippene vil tilsvare 17 lastebillass, hver eneste time, hver eneste dag i tjue år, rett i Repparfjorden. Jeg tror de fleste intuitivt tenker at dette er en dårlig ide!

Havforskningsinstituttet har frarådet sjødeponi på det sterkeste. Sjødeponiet dreper effektivt alt liv på havbunnen både i deponiområdet og i nærheten av deponiet. Kanskje ikke så overraskende, da det som dumpes rett i fjorden er tonnevis med stein, og giftig kobberholdig gruveslam. Liknende gruvedumping andre steder, som Bøkfjorden i Sør-Varanger, og tidligere dumping i Repparfjorden, viser at et sjødeponi legger ødelegger livet i fjorden i tiårfremover. Kanskje ikke helt heldig i en fjord vi anser som av betydelig viktighet for den Norske villaksstammen?

Det er ikke bare havforskere og miljøvernere som er sterkt i mot bruken av sjødeponi. Motstanden er brei, og lever i flere interesser og næringer. Norges Fiskarlag, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Norske sjømatbedrifters Landsforening og Norges Kystfiskarlag bedt regjeringen ikke dumpe gift i norske fjorder. Jeger og fiskeforeningen og friluftsorganisasjonene er også bekymra over dumping i fjorden. Det alle disse organisasjonene og næringene har til felles, er deres forståelige ønske og avhengighet av en ren fjord. Det tradisjonelle laksefiske er avhengig av at vi tar vare på våre laksestammer, og det kommersielle skreifisket er avhengig av rene gytefelter. Som aksjonistene i Kvalsund sier, ”Mølja er knall, kopper smaker pyton!”

Sjødeponi er i dag ikke bare internasjonalt kontroversielt, det er internasjonalt ikke akseptert. Per i dag er det kun fem land i verden aktivt bruker sjødeponi, Indonesia, Filipinene, Papua Ny-Guinea, Tyrkia, og Norge. Det bør nevnes at det i alle disse landene pågår det nå en prosess på hvordan man skal avvikle bruken av sjødeponi. Det er kun i Norge vi diskuterer å gi klarsignal til nye giftutslipp fra gruver.

I forrige uke kom nærings- og fiskeridepartementet, frontet av minister Monica Mæland med en uttalelse der de sa at vi nå har nok kunnskap til å si ja til et sjødeponi i Repparfjorden. Natur og Ungdom er enig i Mælands premiss, men vi er sterkt uenig i konklusjonen. Vi er nemlig enig i at vi har nok kunnskap til å ta en avgjørelse i saken om sjødeponi. Vi har veldokumentert vitenskap fra havforskningsinstituttet. Vi har tradisjonell kunnskap fra laksefisket og fiskeriene, og vi har en internasjonal konsensus, der alt sier det samme: Bruk av sjødeponi er helt uakseptabelt. Men sist og ikke minst, så har vi den lille stemmen i magen, la oss kalle den intuisjon, som forteller oss at å dumpe vanvittige mengder giftig gruveavgang rett ut i våre rene og fiskerike fjorder er grunnleggende galt.

Aslak Heika Hætta Bjørn
Natur og Ungdom

Kommenter via Facebook

Debatt

Aslak Heika Hætta Bjørn

Aslak Heika Hætta Bjørn

Levert av Open Concept AS