Kyst og Fjord
Forsiden » Debatt » ”Politikk er å ville”

”Politikk er å ville”

Dette skriver tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen i bladet Nordlys, ved å sitere Sveriges tidligere statsminister Olof Palme.

Publisert 11.10.2016

 Leserinnlegget har som formål å rettferdiggjøre gjerningene til Nord-norske politikere som får nasjonale viktige posisjoner, hvor de derved blir kritisert av ”uvitende amatører”, selv om resultatet fra utnyttelsene av naturressursene har vist gode resultater.

For meg ser det ut som om den tidligere Fiskeriminister ikke forstår at når en politiker blir minister, er han ikke lenger en politiker som ”kan ville”, men han er utnevnt til å være høyeste myndighet over Forvaltningsloven, og er derved underlagt Grunnloven, med delegert ”dømmende makt” som tilhører ”høyesterett”, fordi Forvaltningsloven ikke er underlagt domsvesenet ”den dømmende makt”.

En minister har ikke lenger den samme frihet som en politiker, og den kritikken som ”uvitende amatører” gir en fiskeriminister er at han med ”dømmende makt” ikke tar hensyn til ”etablerte rettsposisjoner”. Vi ser helt klart at de fiskeriministrer som kommer fra Nord- Norge ikke er kompetent til å ha et embete lik høyesterett, med forvaltningens saksbehandlere som tingdommer.

For å kompensere fiskeriministres juridiske mangel, har Stortinget innført et ”eierfellesskap” blant fartøyeiere i havfiskeflåten hvor fartøyeiere med ”etablerte rettsposisjoner”, foretar et tvunget samfiske med ”hevdvunne kvoterettigheter”, underlagt Deltakerlovens bestemmelser, hvor fartøyeiernes organisasjon har instruerende makt over Fiskeriminister.

Den konklusjon vi kan trekke er at det ikke er fremsynte fiskeriministere som har skapt velstand i fiskerinæringen, men det er fartøyeierne selv som har utført dette i et ”eierfellesskap” ved samfiske,  hvor fartøyeiernes ”etablerte rettsposisjoner” som ”Strukturkvoter”, -- ikke er berørt.

”Systemet” har laget lønnsomhet i fiskerinæringen, hvor Fiskernes organisasjoner i år 2013 har forlangt omsettelig ”strukturkvoter”. Derved bebudet fiskeriminister Aspaker oppløsing av ”eierfellesskapet” i havfiskeflåten ved Kongelig Resolusjon av 06.06.14, hvor samfiske mellom ”etablerte rettsposisjoner” skulle fortsette samfiske under ”privatrettslige avtaler”.

Den konklusjon vi kan trekke i dagene situasjon, er at fiskeriminister Per Sandberg har fått en unødvendig tung belastning pålagt sine skuldrer på grunn at tidligere fiskeriministrer er blitt ”beruset” av sitt rolleskifte, og ikke har villet  informert det nord- norske befolkning hvorfor deres kvoterettigheter nu hovedsakelig fiskes av vestlendinger, eller er samlet som ”fartøykvoter”.

Dette har ført til fullstendig kaos i fiskerinæringen hvor ”strukturkvotene” er kommet ut i opprørt hav, hvor både politikere fra venstresiden, samt gjenværende fartøyeiere i havfiskeflåten, er blitt landkrabber, og har fått ”sjøverk”, når de nu prøver et ulovlig fiske etter disse ”strukturkvoter”.

Det er ikke fiskeriministrer som styrer Loven, men det er Loven som styrer fiskeriminister. Er det mulig att tidligere ministrer fra høyresiden har seilt under politisk ”falskt flagg” når det ikke ses forskjell på ”fellesretten til en nasjonal ressurs” og en ”etablert privatrettslig rettsposisjon” av høstingsretten? Med det inntrykk jeg har registrert av  Per Sandberg, tror jeg han forstår denne forskjellen, samt sin rolle som  utøver av fiskerilovgivning og Grunnloven  på samme grunnlag som Høyesterett. Hvis han sådan ikke har, har Aspaker opprettet Eidesen –utvalget som støttespiller for oppløsing av  ”eierfellesskap” hvor boet skal fordeles til eierne i h.h. til Lovens ”etablerte rettsposisjon”. Fiskeriminister er også bostyrer av ”strukturkvoteeiernes” rettsbeskyttelse.

   

Kommenter via Facebook

Debatt

Arne Jenssen

Levert av Open Concept AS