Kyst og Fjord
Forsiden » Debatt » Reketråling, hydrogenperoksid (H2O2) og oppdrett – rettslig sett

Reketråling, hydrogenperoksid (H2O2) og oppdrett – rettslig sett

Det juridiske utgangspunktet, er at de som lider et tap har krav på erstatning.

Publisert 22.11.2018

Oppdrettsanlegg inne i fjordene beslaglegger areal som langt overstiger det området som dekkes av merdene med «sikkerhetsone» rundt (forbud mot ferdsel og fiske innenfor hhv. 20 og 50 meter). Mer alvorlig for kystfisket er de indirekte virkninger av oppdrettsvirksomheten.

Vi har i de seneste måneder kunnet registrere en rekke tilfeller av svikt i rekebestanden både i Nordland og Troms. Dette skyldes den sterkt økende bruken av hydrogenhyperoksid (en firedobling til 31.000 tonn fra 2013-2014), et middel som hemmer skallskifte hos lakselus, men som samtidig dreper og hemmer formeringen av reker se https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/forsoksdyr. Oppdrettsanlegg som tar seg til rette og dumper «bad» av Hydrogenperoksid (H2O2) inne i fjordene og/eller på fiskefelt ødelegger rekebestanden og derved også for reketråling.

Skader på fiskerettigheter og –muligheter er ulovlig virksomhet. Juridisk utgangspunkt er at personer, bygdelag etc. som har historiske rettigheter som går tapt som følge av hydrogenhyperoksid-bruk, har krav på erstatning for det tap de lider som følge av at fjordfisket ødelegges eller blir redusert. Dette er fastslått først i en dom av Frostating lagmannsrett i 1967 – som gjaldt et kalkverk som dumpet fyllmasser i Trondheimsfjorden og derved ødela et snurrevadfelt – og dernest i en Høyesterettsdom fra 1985 – som gjaldt Tromskrafts «takrenneprosjekt» som førte store ferskvannmengder ut i Kåfjorden slik at den tidligere isfrie fjorden ble blokkert av is. Som følge av dette ble et tradisjonelt fiske ødelagt i vintermånedene.

I begge tilfeller er beslaglegningen utløsende for det erstatningsansvar oppdretter får for de skadene som kan dokumenteres som følge av utestenging og nedgang i inntekter ved tap av fiske.

Den som vil lese mer om dette kan finne stoff i min bok «Om allemannsrettigheter» (kan bli sendt til dem som er interessert) se særlig s. 210-297.

 

Tromsø, 21. november 2018

Peter Ørebech, professor i rettsvitenskap UiT, Norges arktiske universitet (BFE) 

Kommenter via Facebook

Debatt

Peter Ørebech, professor

Levert av Open Concept AS