Kyst og Fjord
Forsiden » Debatt » Store forventninger

Store forventninger

Etter en drøy måned som fiskeriminister er mine forventninger til sjømatnæringen store. Her er det muligheter, mange muligheter!

Publisert 01.02.2016

Jeg har brukt mye av mine første uker til å reise og besøke ulike deler av næringen langs kysten, snakke med fiskere, oppdrettere og produsenter, med organisasjoner og etater. Bare siste uke har jeg fartet fra Lisboa i Portugal, via Tromsø til Båtsfjord i Finnmark.

Det inntrykket som fester seg aller sterkest er at det ligger et enormt potensiale i denne næringen.

 

Det jeg hører når jeg møter folk på kaia og i produksjonshallen står i sterk kontrast med noe av det jeg leser i aviser og på Facebook. Der er det en håndfull mennesker som utelukkende er negative og som snakker næringa ned. Vi må ikke la disse kreftene få råde og ødelegge for omdømmet til næringa.

 

For det jeg møter er en næring som er fremoverlente og engasjerte og som ikke nøler med å gi meg gode innspill til hvordan vi myndigheter kan bidra til økt produksjon og aktivitet. I Båtsfjord er de overbevist om at de skal klare å flytte foredling i Kina tilbake til Norge.

 

Ja, det er utfordringer. Det er de også klare på i Båtsfjord. I flesteparten av årets måneder er det mest lønnsomt å sende fisken ubearbeidet ut av landet. Men de har altså troen på at innovasjon og investeringer i ny teknologi kan komme til å snu dette bildet.

 

For en ting er helt klart. Skal vi ha foredling i Norge må den være lønnsom. Økt produksjon og sikre arbeidsplasser er målet med regjeringens forslag i stortingsmeldingen som nå ligger til behandling i Stortinget.

 

Ønsket om å endre på leverings- og aktivitetsplikten handler ikke om å gjøre Røkke rikere. Hvorfor skulle jeg ha interesse av det? Derimot handler det om å øke den totale verdiskapingen i sjømatnæringen. Vi skal ha gode og sikre arbeidsplasser, og mer fisk på bordet både her hjemme og i alle land vi eksporterer til.

 

Og la meg rydde en misforståelse av veien. Jeg skal ikke fjerne leveringsplikten, det har jeg aldri sagt. Røkkes og andre trålere med leveringsvilkår skal fortsatt ha plikt til å tilby fisk til fiskeindustrien.

 

Så må det skilles mellom leveringsplikt og aktivitetsplikt. I dag er det bare Havfisk ASA, selskapet til Kjell Inge Røkke, som har en slik aktivitetsplikt, og den gjelder seks industrianlegg i Nordland og Finnmark.

 

La det være helt klart; regjeringen har ikke foreslått å oppheve Havfisk sine forpliktelser. Men vi mener det kan være grunn til å se på om det er bedre måter å sikre aktivitet på.

 

Derfor har vi foreslått at det settes ned en kommisjon som ser på alternativer til hvordan lokalsamfunnene kan komme bedre ut av det, enn med dagens aktivitetsplikt. Og la det være helt klart, det blir ikke endringer uten at Havfisk gjør opp for seg.

 

Da disse pliktene ble innført var målet å bidra til en lønnsom fiskeindustri som sikrer bosetting og arbeid i kystdistriktene. Å etablere en arbeidsintensiv industri i Nord-Norge framsto som en god idé på femtitallet. Men i dagens globale arbeidsmarked må Norge konkurrere med lønnsnivået i Polen eller Kina.

 

Da må vi våge å tenke nytt.  Kanskje ligger løsningen i automatisering slik de nå legger opp til i Båtsfjord. Teknologien har tatt noen kvantesprang som lover og regler ikke har holdt følge med.

 

Norge trenger å utvikle nye framtidsrettede og lønnsomme arbeidsplasser. Jeg er overbevist om at mye veksten vil komme i de blå næringene. Det er politiske motsetninger om hvordan vi best kommer dit. Men da jeg møtte ordføreren i Båtsfjord, som representerer Arbeiderpartiet, var vi hjertens enige om en ting: Politikernes oppgave er å legge til rette for at næringslivet kan vokse, ikke å drive næringsvirksomhet.

 

For er det en ting jeg har lært meg på disse ukene, så er det at potensialet er stort. Forskerne på Havforskninga og Nofima har sist uke fortalt meg at snøkrabben kan bli like stor som dagens makrellfiske. Om de får rett i sine prognoser kan snøkrabben bli vår nest største art etter torsken innen ti år! Det er fortsatt mye å hente på bedre utnyttelse av restavfallet. Og sist, men ikke minst, er det et uoppdaget univers av ukjente arter i havet. Det står mer og mer klart framfor meg at dette er en kunnskapsnæring der samarbeid mellom forskning og aktører bare blir viktigere.

 

Mye har skjedd i Norge siden femtitallet. Vi har blitt en stor fiskerinasjon som eksporterer mer fisk i dag enn besteforeldrene våre kunne drømme om. Bare i fjor eksporterte Norge fisk og sjømat for 74,5 milliarder kroner, og satte dermed en ny rekord. Det er en rekord vi skal slå i årene som kommer.

Kommenter via Facebook

Debatt

Av fiskeriminister Per Sandberg

Levert av Open Concept AS