Kyst og Fjord
Forsiden » Debatt » - Trålstigen må ikke ligge fast

- Trålstigen må ikke ligge fast

Torbjørn Trondsen,Steinar Eliassen,Finn Nilsen,Arnold Jensen,Aina Nilsen,Gunn-Marie Fermann,Peter Th. Ørebech ogArne Luther i Kystens Tankesmie 

Publisert 11.09.2015

Det er lett å si seg enig med Høyres introduksjon av Masterplanen for Marin forskning (lagt fram 1.9.15) om at «Havets ressurser har alltid vært viktige for Norge. En konkurransekraftig marin sektor vil gi verdiskaping til våre kystsamfunn, økt matproduksjon, nye energikilder og betydelige bidrag til det grønne skiftet».  

Sjømatmarkedene er i sterk endring med forbrukere som etterspør og er villig til å betale godt for fersk kvalitetssjømat. Det er tilpasningen av produksjonen til denne etterspørselen som har gitt oppdrettsnæringen suksess. Nærmere 80 prosent av all laks eksporteres fersk. Torskefiskeriene har langt større problemer med å utnytte denne etterspørselen, selv om de samme kvalitetsorienterte forbrukerne er like betalingsvillige for fersk torsk som for fersk laks.  Fiskeridirektoratets tall viser da også at gjennomsnittsverdien av oppdretternes laks er om lag 30 kroner per kilo, mens den tilsvarende verdien av fiskernes torsk kun var 10 kr per kilo i 2014 (levende vekt). Første halvdel av 2015 ble om lag 30 prosent av all norsk torskefangst eksportert fersk til høyere priser enn for fryste og saltede produkter. En stor del av dette gikk imidlertid til foredling i utlandet og kun 4 prosent ble eksportert som fersk filet direkte inn i konsummarkedene med de aller høyeste eksportprisene. 

 

Fokus på verdiskapning
 Når næringen ikke tilpasser produksjonen til de best betalende markedene, illustrerer dette at fiskekvotene fordeles på en måte som ikke gir høyest mulig verdiskapning - verken for fiskerne, fiskeindustrien eller for kystsamfunnene. 

Paradokset er at fiskeriminister Elisabeth Aspaker i Kyst og Fjord 2.9 erkjenner behovet for øket fleksibilitet i kvotefordelingen for å oppnå god lønnsomhet, så skriver hun samtidig at trålstigen ligger fast, noe som faktisk hindrer markedsfleksibilitet!

Trålstigen skulle sikre råstoffleveranser
 Trålstigen er en nøkkel som anvendes ved fordeling av torskekvoter mellom havfisketrålerne og fartøyer som fisker med passive redskaper, i hovedsak på kysten. Trålerflåten ble i sin tid tildelt fiskerettigheter og kvoter for å forsyne fiskeindustrien med fersk fisk for foredling, særlig i tider av året hvor kystfiskeflåten ikke var leveringsdyktige. Denne bærebjelken som Aspaker referer til i sin artikkel, er borte. Trålerne kan ikke daglig levere fersk fisk til en kvalitet markedet etterspør. De er derfor i stor grad gått over til frysing og foredling om bord for direkte eksport utenom fiskeindustrien. 

Avhengig av kystfiskeflåten
 Fiskeindustrien på land er på den andre siden blitt helt avhengig av kystfiskeflåten som kan levere dagsfersk fisk. Selv anlegg innen Aker-konsernet som disponerer egne trålere med fangstkonsesjoner og leveringsplikt til anleggene, er avhengig av å kjøpe fersk fisk fra kystflåten mens deres egne trålere leverer på fryselagre helt andre steder.  

Kystfisket mest lønnsomt – og mest miljøvennlig
 Fiskeridirektoratets tall viser at kystfisket også er mest lønnsomt. I perioden 2007 til 2013 var verdiskapningen av landet fangstverdi i den minste kystfiskeflåten i gjennomsnitt 10 prosent høyere enn i trålerflåten (55 prosent mot 45 prosent). En vesentlig forklaring på dette er at trålerflåten bruker 18-20 prosent av sine fangstinntekter til drivstoff mens de jager fisken i Barentshavet. Kystfiskeflåten bruker bare tredjeparten av trålerflåtens andel av fiskens landingsverdi til drivstoff (6 prosent) i og med at de fanger fisken som har brukt egen energi på svømmeturen inn til kysten. Flytting av kvoter fra trålerflåten til kystfiskeflåten vil derved være et meget godt klimatiltak når to tredjedeler av utslippene fra fiske på denne måten kan trekkes fra det norske CO2 regnskapet. 

Fiskeriministeren må ta grep
 Trålstigen er ikke skrevet inn i fiskerilovene, men er et kompromissvedtak på et landsmøte i Norges fiskarlag, som myndighetene har valgt å følge i praksis. Men det er Fiskeriministeren med ansvar for forvaltning av fellesskapets ressurser, som må ta grep for at ressursene høstes på en måte som øker verdiskapningen på kysten. 

Dette kan skje ved at kystfiskeflåtens fangstkapasitet bygges ut samtidig som kvotene i trålerflåten fases ut over en periode.  Det vil på lengre sikt gi bedre tilgang på fersk dagsfanget fisk, bedre verdiskapning i fangstleddet, mer verdiskapning i fiskeindustrien på steder med nærhet til fiskefeltene, og det vil være et godt bidrag til «det grønne skiftet» som politikerne ønsker. 

Første halvdel av 2015 ble om lag 30 prosent av all norsk torskefangst eksportert fersk. En stor del av dette gikk til foredling i utlandet og kun 4 prosent ble eksportert som fersk filet direkte inn i konsummarkedene med de aller høyeste eksportprisene, skriver artikkelforfatterne i dette innlegget.

Kommenter via Facebook

Debatt

Kystens Tankesmie

Levert av Open Concept AS