Jack Jensen, fisker Silsand

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

I et par år har det nå vært en endeløs tirade av avsky-resolusjoner mot denne laksefisken, og jeg får et slags merkelig real-deja vu fra tidlig -90 tallet, da Kamtsjatkakrabben begynte å gjøre seg gjeldende. Da var det ikke måte hvor trist det ville bli, når havbunnen ville bli en ørken og levevilkårene for kystbefolkningen ville bli ødelagt.

Nå gikk det ikke slik, og i dag er fisket etter kongekrabbe svært så viktig for de fleste sjarkfiskere i Finnmark øst. Og nå brukes det store ressurser for å hindre at det tas ut flere krabber enn tilmålt kvote, for dermed å holde bestanden høg.

Når vi nå er i ferd med å få en økende bestand av pukkellaks, gir dette oss en alle tiders anledning å få i gang et sjøfiske etter denne delikatessen. Ikke bare smaker denne fisken godt, med sin toårige livssyklus er den også den villfisken med minst miljøgifter. Kun oppdrettsfisk som kan vise til lavere miljøgiftinnhold.

Og få i gang et sjøfiske vil gi kystbefolkninga et flott bidrag, ikke bare inntektsmessig, men også bolystmessig. I 1980 var det ti laksesett utover langs Mefjorden, og rundt Kjølva og Okseneset. Da de aller fleste kunne få delta, ga dette inntekt, spenning, trivsel, ungdomskompetansebygging og bolyst for kystbeboerne.

Men så kom lakseelveieradelen på banen og ville ha laksen for seg selv. Og så fikk de Georg Fredrik Rieber-Mohn, statsadvokat, riksadvokat og høyesterettsdommer, med på laget, med sin store kontaktflate og voldsomme autoritet mht. å drive lobbyarbeid inn mot byråkrater, saksbehandlere og politikere. Det ble en rekke tapte slag for kystbefolkningen.

Så nå er det ingen laksesett igjen på yttersida. Ikke på innersida heller. Og metodene som ble brukt, hadde det vært greit å fått en gjennomgang av, i en ny sannhetskommisjon. Det er jo ikke lenge siden det ble utnevnt en slik kommisjon, riktignok for et annet forhold.

Om jeg så tror at kystens beboere igjen får klargjøre laksesettene, hvert andre år, så er jeg ikke særlig optimist. Saksbehandlere og byråkrater, som de fleste politikere lener seg på, rekrutteres fra et svært usunt miljø, et miljø som har utviklet seg til et akademisk-politisk korrekt konsensustyranni som i liten grad evner å registrere den reélle ståa.

Det bekreftes jo tydelig på panikkhandlingene som nå utspiller seg, med fangst og destruering av denne ressursen. Politisk korrekt, ja, men totalt meningsløst. Vi hadde to år på å si til kystens beboere at det var anledning å registrere laksesett. Slik hadde vi fått tatt ut pukkellaksen når kvaliteten var optimal, og vi hadde fått bygget et marked for denne delikatessen.

Nå har vi to år igjen.

Et annet moment er at det i elver med innslag av stillehavslaks, antakelig er en vesentlig bedre overlevelse for yngelen til atlanterhavslaksen.

Hvis vi skikker vårt bo, så kan denne nye ressursen, i årene som kommer, være med på å bidra skikkelig for mange. Vi kan ikke la catch & release-kongene få ødelegge denne ressursen med sin navlebeskuende panikkframferd.