innspill Geir Ove Ystmark

- Direktørene i fiskesalgslagene beskylder Sjømat Norge for å drive svartmaling. Det gjør vi ikke, skriver administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Han svarer på et innlegg av Paul Oma, Svein Ove Haugland og Sveinung Flem i Norsk Villfisk.

For verdikjede havbruk går det gjennomgående bra for tiden. I fiskeridelen av næringen har strukturering og en målrettet politikk for flåten lagt grunnlag for god avkastning. For foredlingsleddet ser det imidlertid ganske annerledes ut. Der har det vært svak lønnsomhet gjennom mange år, og utviklingen går i gal retning. Dette er også grunnen til at vi nå har rapporten «Grønn verdiskaping og økt bearbeiding» på bordet. Det er svært viktig at det utformes en politikk som også gir bedre rammebetingelser for fiskeindustrien. Å påpeke dette er ikke svartmaling, men å forholde seg til den virkeligheten våre medlemmer står i. Vi savner at salgslagene forholder seg til den samme virkeligheten.

Salgslagene slår seg på brystet og proklamerer at de på eget initiativ har tatt viktige grep for industrien. I denne historiefortellingen underslås det at industrien har måtte kjempe årelange kamper i forkant av slike justeringer.

Hele næringen er avhengig av at fiskeindustrien er lønnsom. Anbefalingene fra bearbeidingsutvalget er nøkterne og bygger på det gjeldende lovverk. Det er derfor overraskende at salgslagsdirektørene går rett i skyttergraven i et næringspolitisk arbeid, for å hindre millimeterjusteringer i utøvelsen av Fiskesalgslagsloven. Det er rett og slett oppsiktsvekkende at salgslagene går imot samtlige av utvalgets forslag som berører dem.

I en felles kronikk fra direktørene tegnes et bilde av salgslagene som en forutsetning for verdiskapingen i villfisknæringen. Dette er et unyansert bilde. Verdiene skapes av fiskerne, fiskeindustrien, eksportørene og de øvrige aktørene i verdikjeden. Mange utredninger viser at verdiskapning like gjerne øker hvis lagene ble avviklet. Dette er uansett ikke diskusjonen nå.

Fiskesalgslagene har en viktig oppgave, ved å sørge for gode rammer for førstehåndsomsetning, samt å sikre dokumentasjon av ressursuttaket. Den rollen anerkjenner vi, og vi tar heller ikke til orde for å avskaffe fiskesalgslagene.

Men salgslagene må opptre klokt slik at de som organisasjoner med delegert myndighet fra staten og med monopolprivilegier, får aksept og legitimitet i alle ledd.

Det som bearbeidingsutvalget har lagt på bordet nå er forslag om å justere, ikke revolusjonere. De foreslåtte endringene ligger innenfor rammene av dagens lovverk.

Forslagene om mindre justeringer som kan redusere salgslagenes handlingsrom, og også bidra til bredere kompetanse i styrene oppleves åpenbart som sårt. Også det at vi påpeker at salgslagene må være bevisste sin rolle.

I for stor grad har salgslagene blitt næringspolitiske aktører, og glemmer det viktige skillet som er mellom faglag og salgslag. Det er faglagene som skal stå for det politiske arbeidet. Vi samarbeider da også godt med Norges Fiskarlag om en rekke saker. Markedsadgang, som salglagsdirektørene inviterer til samarbeid om, er et næringspolitisk saksfelt som åpenbart skal ligge på faglagenes bord. Slik sett er også denne invitasjonen en bekreftelse på at salgslagene trenger en bedre rolleforståelse, og at mindre justeringer i lovutøvelsen er på sin plass.

Å fremheve behovet for å bedre rammevilkårene for sjømatindustrien er ikke svartmaling. For å få til et løft for industrien er det flere grep som må tas. Justering av lovutøvelsen for salgslagene er åpenbart ett av dem.