Innspill: Steinar Friis, medlem Kystfiskarlaget.

Ikke bland dere inn politikere!

Årets reguleringsopplegg fra regjeringen er ikke slik Norges Fiskarlag har ønsket. Vi kan ikke tillate at et stemoderlig kvantum torsk til sjarkene i åpen gruppe tas fra

«toppen» før totalkvoten er fordelt mellom trål og konvensjonell sektor.

I bladet «Kyst og Fjord» kunne man lese at stemmer fra nord tok opp dette spørsmålet på landsstyrets møte i Norges Fiskarlag. Disse så det antakelig som naturlig at dette lille kvantumet til åpen gruppe, uten fatale konsekvenser for havfiskeflåten, med rimelighet kunne belastes totalkvoten. Forståelig nok ble deres initiativ, stemmer fra Nordland og Finnmark, stilt og rolig nedstemt. Det Fiskarlaget kommer med veier tungt i reguleringssammenhenger sier formann Kjell Ingebrigtsen.

Med sin stemme måtte han her bidra til at stemmeresultatet ivaretok det som må ivaretas der i gården: Toneangivende interesser og det såkalte limet i organisasjonen. I sitt kvotemeldingsvedtak la Stortinget den såkalte trålstigen til side.

Heretter skal fremtidig fordeling av torskekvoten låses, med 68 prosent til kyst og 32 prosent til trål. Med klarhet i at denne endringen på sikt utgjør større andeler til trål på

bekostning av kyst, bidro dette til sterke reaksjoner fra mange hold på kysten. Ikke minst fra Norges Kystfiskarlag, som lenge har arbeidet

for økning av kvoteandelen til åpen gruppe, og at den skal tas fra toppen av norsk kvoteandel før fordeling mellom kyst og trål. I ly av innsigelsene fra kystfiskerhold, kanskje som en kompensasjon til kyst, vedtok Stortinget derfor at kvoteandelen til åpen gruppe skulle belastes fellesskapets kvote før fordeling mellom kyst og trål. Dette må ha falt «noen» tungt for brystet. Ja så tungt at ved neste korsveg avgjorde regjeringen at kiloene til åpen gruppe fortsatt skulle trekkes fra konvensjonell sektors andel. Hvem disse «noen» er lurer nok mange på.

For egen del mener jeg å i noen tiår ha hatt kjennskap til hvem de er.

Imidlertid. Våre myndigheter ønsker enda en bærekraftig og lønnsom forvaltning av våre fiskeressurser. Det eksisterer også et politisk godt forankret mål om at mest mulig fisk skal ilandføres for å gi

sysselsettingseffekt i kystsamfunnene. Alt dette tilsier at åpen gruppe, så vel som alminnelig kyst i lukket gruppe, må tilføres betydelig større andeler av den torsk vi som nasjon fra år til år rettmessig kan fiske.

Norges Kystfiskarlag har i mange år arbeidet for en ressursfordeling som harmoniserer med dette.

Dessverre har det underveis vært et stort problem for oss i Kystfiskarlaget at en bærekraftig

kystflåte, i tråd med politiske målsettinger, ikke er forenlig med Fiskebåts mektige tilstedeværelse i Norges Fiskarlag. Resultatet er at fordeling av fiskeressurser her til lands avhenger av diverse begivenheter i den organisasjonen. I så måte er det Kystfiskarlagets ønske at flere kobler seg på og tar tak sammen med oss her.

Ikke minst våre politikere, på alle nivåer.

I en fiskerihverdag, som tilsynelatende fritt får utvikle seg på tvers av lover og intensjoner, nærmer vi oss faretruende det tidspunkt at et knippe grådige redere søker seg

kaiplass ved Oslo Børs.