I våre tidligere omtaler av maktkampen mellom havfiskere og kystfiskere i Norges Fiskarlag har vi tegnet bilde av at boksehanskene er lagt igjen i garderoben, og at man nå slåss på tørre nevene. Nå har kampen eskalert, idet man nå også har hentet frem øksa med intensjon om å hugge hodet av meningsmotstanderne.

Enten får Fiskebåt møblert Norges Fiskarlag slik at de kan se seg tjent med å bli værende der. Eller så forlater de boet i såpass uorden at kystfiskene i Norges Fiskarlag blir en mindre brysom konkurrent i kampen om ressursene årene som kommer.

Kyst og Fjord avslørte før helga at styrelederen og direktøren i Fiskebåt krever styremedlemmene i Nord Fiskarlag ekskludert fra Norges Fiskarlag. Årsaken er det Fiskebåt-direktør Audun Maråk i et intervju karakteriserer som «uakseptabel og grovt illojal» opptreden.

Hva har styret i Nord Fiskarlag gjort for å fortjene den karakteristikken? De har målbåret meningen til medlemmene sine, og støttet regjeringas forslag om at fisken til dem som fisker i åpen gruppe bør tas «fra toppen». Det innebærer at også havfiskerne deltar i spleiselaget for de aller minste båtene, i motsetning til i dag da åpen gruppe-kvota hentes hos kystflåten.

De skulle Nord Fiskarlag latt være, mener Fiskebåt. Styreleder og direktør viser til at Norges Fiskarlag har lyst fred over spørsmålet om fordelingen av kvoter mellom havflåten og kystflåten, i alle fall til 2025. Frem til da skal Norges Fiskarlag fremstå enige utad om hvordan kvotene fordeles.

En slik borgfred har nok hatt mye for seg. Alle forstår at en åpen og pågående strid om fordeling av fiskeressursene ville gjort samlivet i Norges Fiskarlag mellom små og store fra nord og sør ulevelig. Det ligger i Fiskarlagets natur å diskutere seg ferdig om kompromisser som skaper stabilitet over tid.

Men ærlig talt; forventer man i fullt alvor på kontoret i Ålesund at en organisasjon som samler over halvparten av personmedlemmene i Norges Fiskarlag, skal holde kjeft når regjeringa byr opp til en historisk viktig diskusjon om fordeling av fiskekvoter? Attpåtil i en sak der kystfiskerne i nord har tonet klart flagg tidligere?

Tror virkelig Christian Strand Halstensen og Audun Maråk at stortingspolitikerne som skal behandle denne saken fester lit til at kystfiskerne fra Trøndelag til Finnmark mener havflåten bør slippe å være med i spleiselaget for åpen gruppe? Bare fordi et tidligere organisasjonsvedtak skulle kneble dem fra å mene det?

Så dumme er hverken stortingspolitikerne, media eller folk flest. Om ikke Fiskarlaget eller dets regionlag fremstår som en troverdig målbærer av fiskernes egentlige meninger, overlates politikerne til å tenke selv.

Men slik fritenking står ikke høyt i kurs hos Fiskebåt. Åpningstalen fra unge Halstensen under forrige ukes møte i Fiskebåt fremsto som rene tiraden mot folk som måtte mene noe annet enn Fiskebåt. Fiskarlaget fremstår som «polsk riksdag», politikerne er historieløse, mens Gud og hvermann har meninger om alt de ikke forstår seg på.

Selv om formuleringer av denne art hører mer hjemme på puben enn fra talerstolen er det befriende å høre en formann i såpass fri dressur. Det er avklarende å få klarlagt ståsted, å få slått fast hvem som er «oss» og hvem som er «de andre». For når Halstensen slår fast at det er tvingende nødvendig å reversere kvotemeldingas forslag om ressursfordeling for at fiskeripolitikken skal gjenvinne tillit, plasserer han føttene 100 prosent på tråldekket.

Det er selvsagt der føttene hans skal være, det er havsiden han representerer. Men du skal ha fulgt mildt sagt dårlig med i samfunnsdebatten hvis du tror at folk flest mener det er for lite fisk til trålflåten som har brakt fiskeripolitikken i miskreditt.

Tvert imot er kvotemeldingas forslag om overføring av fisk fra hav til kyst, samt flytting internt i kystgruppa, et fattig forsøk fra regjeringa på å komme folkemeninga litt i møte. Og fortsatt er Myrseths kvotemelding 2.0 milevis unna det venstresida og mange kystsamfunn i nord krever.

Dette synes Fiskebåt å være helt døve og blinde for. Isteden utøves nå rene maktgrep overfor meningsmotstanderne. Dette skjer samtidig som Fiskebåt har vedtatt å utrede spørsmålet om de er bedre tjent med å forlate Norges Fiskarlag og arbeide for sine interesser på egenhånd eller sammen med andre.

Det kan synes som om taktikken er todelt: Enten får Fiskebåt møblert Norges Fiskarlag slik at de kan se seg tjent med å bli værende der. Eller så forlater de boet i såpass uorden at kystfiskene i Norges Fiskarlag blir en mindre brysom konkurrent i kampen om ressursene årene som kommer.

Det er et høyt spill med det organiserte fisker-Norges felles troverdighet.