I et debattinnlegg i flere aviser farer Bjørnar Nicolaisen med skrøner om Forsvaret og Nato. I disse tider kan slikt ikke stå uimotsagt.

«Flere år med marine Nato-øvelser har medført at stadig flere innser at sonarstøy nå er blitt et stort problem for kystfiskeriene. Det går på lønnsomheten løs», skriver Nicolaisen.

På fredag blir Sverige Nato-medlem. Dette gjør Sverige fordi de ikke lenger føler seg trygge som nøytral nasjon. Dermed styrkes også alliansen. Aldri før har Nato-medlemskap vært viktigere for Norges sikkerhet. Men skal allierte kunne hjelpe oss i en krise må vi øve sammen — her i Norge.

Derfor er det alvorlig når Nicolaisen fra Folkeaksjonen Leve Havet lanserer en slags konspirasjonsteori om at Forsvaret og Nato ofrer levebrødet til folk i Nord-Norge for alliansens sikkerhet. Det er ikke første gang Nicolaisen kommer med slike påstander, men de blir ikke riktigere av at de gjentas.

Forsvarets valgspråk «For alt vi har, og alt vi er» reflekterer den samfunnsoppgaven Forsvaret har. De skal beskytte landets befolkning, og våre naturressurser. Det ville vært meningsløst å øve på dette, på en måte som ødelegger de samme naturressursene. Det er Nicolaisen og vi enige om. Heldigvis for Nicolaisen og alle oss andre er det ingen motsetning mellom alliert maritim øvingsvirksomhet og fiskeri.

Den typen fiskeskrøner Nicolaisen driver med, viser at han lager de historiene han selv ønsker å høre, som passer hans egen virkelighetsforståelse

Havforskningsinstituttet og FFI har de siste 20 år forsket på hvordan militære sonarer kan påvirke fiske og fiskerier. La oss se litt på fakta.

Fisk oppfatter ikke sonarlyd: Fisk har en ekstremt høyt utviklet og spesialisert hørselssans. De bruker lyd for å lokalisere partnere, finne mat og for å lytte etter fare i det mørke havdypet. Det er derfor ikke noe tvil om at menneskeskapt lyd i havet har muligheten til å påvirke fisk, enten ved å skremme dem bort, eller overdøve andre lyder, eller i verste fall ved å skade høreorganene.

Militære sonarer sender ut kraftig lyd som brukes til overvåking under vann, fordi radar og lys ikke trenger gjennom havet. Lydsignalene som brukes er i et frekvensområde som fisken ikke hører. Sonarlyd for fisk blir som hundefløyten for oss mennesker. Man blir ikke skremt og forstyrret av lyder man ikke hører.

Det er viktig å skille mellom lydstyrke og frekvens. Lydstyrke sier noen om hvor høy lyden er og måles vanligvis i decibel (dB). Frekvens sier noe om tonehøyden til lyden og måles i hertz (Hz). Ulike arter har ulik tilpasning ut fra deres behov for å høre lyder ved ulike tonehøyder. Vi mennesker kan hører lyder opp til 20.000 Hz, og kan derfor ikke høre en hundefløyte som lager toner på 30-40.000 Hz.

Forsvarets sonarer for å jakte på ubåter bruker lydpulser på 1.000-10.000 Hz. Fiskerisonarer og ekkolodd ligger på 18.000-400.000 Hz. Seismikk, som brukes til å lete etter olje og gass ned i havbunnen, er svært lavfrekvent og sender ut lyd rundt 50 Hz.

Fisk hører bare lavfrekvente lyder og de aller fleste fisker hører ingenting over 500-600 Hz.

Nato-skip får ikke gjøre «som de vil»: For 20 år siden var det en reell bekymring for at Forsvarets sonarer påvirket fiskeriene. Havforskningsinstituttet, Forsvarets forskningsinstitutt og Universitetet i Tromsø har derfor gjort omfattende forskning på om militære sonarer kan skremme bort fisk.

Resultatene viser at den verken svømmer unna eller dykker når den utsettes for lyd fra sonar. Dette betyr ikke at fisk ikke er skvetten — i møte med lavfrekvente lyder som motor og propellstøy fra en båt dykker den gjerne umiddelbart, noe sikkert mang en fisker har forbannet seg over. Likevel er det vel ingen som tenker at det burde vært forbud mot båter på fiskefeltet!

Nicolaisen påstår i sitt innlegg at «utenlandske fartøyer får gjøre som de vil — i praksis kjøre over kystfiskeriene». Dette er feil.

Det norske sjøforsvaret innførte allerede i 2006, som de første i verden, regler for bruk av sonar for å redusere risiko for negative effekter på havmiljø og næringsaktører på havet. Disse prosedyrene for bruk av sonar i norske farvann blir regelmessig oppdatert i tråd med ny kunnskap.

Alle norske og utenlandske fartøy som skal øve i norske farvann blir pålagt å bruke disse prosedyrene. Nato har også innført såkalte «code of conduct» for bruk av militære sonarer under Nato-øvelser. De norske prosedyrene er derimot strengere, og når det øves i norske farvann er det derfor de norske reglene som gjelder.

Når det gjelder fisk, viser som sagt forskningen at fisk ikke blir påvirket av sonar, men siden forskningen ikke har testet de aller høyeste lydnivåene nærmest sonaren, bruker Forsvaret en sikkerhetsavstand på 500-1.000 meter til fiskefartøy i aktivt fiske når de bruker sonar som et føre var for å unngå eventuelle forstyrrelser av fiskeriene.

Forskning eller fantasi: I sitt innlegg viser Nicolaisen også til et eksperiment der FFI har testet om bardehvaler påvirkes av sonar.

«Da de til slutt klarte å fange en kval, ble den så desperat av det intense bråket under vann, at den druknet under rømningsforsøket». Skriver Nicolaisen. Igjen er dette bare skrøner og dikting. FFI testet hørselen til to vågehvaler sommeren 2023. Begge viste god helse under testene. De ble satellittmerket og svømte videre nordover etter testene.

Hvalene ble ikke utsatt for sonarlyd. Vi målte hvilke frekvenser hvalen oppfatter, men utsatte dem ikke for høy lyd. Vi brukte samme metode som brukes på spedbarn for å undersøke deres hørsel.

Kunnskap om dyrs høreevne er viktig for å forstå hva slags type menneskeskapt støy som påvirker dem og hvordan. Vi har kunnskap om hva både fisk og sel og tannhvalene hører, men mangler slik kunnskap om bardehvaler. Det var dette FFI sammen med andre forsket på i Lofoten i sommer. De som er interessert kan lese mer om dette spennende prosjektet på FFI hjemmeside.

Det stemmer at en hval viklet seg inn i et nett og druknet før forsøkene startet. Det skjedde ikke i forbindelse med hørselstestene, men fordi et nett slet seg under uvær og kraftige strømmer.

«FFI måtte da til slutt innrømme at sonarstøy påvirker kval», skriver Nicolaisen videre. FFI har i 20 år bidratt til å dokumentere at sonarer påvirker atferden til hval. All vår forskning på dette området er publisert i vitenskapelige tidsskrifter og er offentlig tilgjengelig. Hvis FFI skulle ha et ønske om å skjule at sonar påvirker hval, ville det vært dumt å drive åpenlys forskning på fenomenet.

Den kunnskapen vi har bidratt til er også reflektert i Forsvarets prosedyrer for sonarbruk. Enkelte hvalarter er svært følsom for sonarstøy, andre påvirkes i liten grad. Forsvarets prosedyrer innebærer at man ikke skal øve med sonar i områder hvor det oppholder seg mye hval som for eksempel beiter og kan bli skremt bort.

Den typen fiskeskrøner Nicolaisen driver med, viser at han lager de historiene han selv ønsker å høre, som passer hans egen virkelighetsforståelse.

FFI driver forskning, og forskning er systematisk informasjonsinnhenting for å genere kunnskap. Forvaltning av ressursene i havet må baseres på forskning og kunnskap, ikke skrøner og fantasi.