At Fiskebåts leder Christian Strand Halstensen lar seg hisse opp av at folk mener noe om fiskerinæringen, er ikke overraskende. Heller ikke at han mener Norges Fiskarlag opptrer som en «Polsk riksdag».

For det er selvsagt han og Fiskebåts ledere som sitter på sannheten om hvordan den norske fiskeriforvaltningen skal være.

Takk og pris for at Halstensen bare er en fattig stemme i den rike meningsfloraen rundt fiskerinæringen. Hadde det vært opp til ham, ville nok fiskaryrket ikke vært den folkelige næringen som den alltid har vært.

I den folkelige meningsfloraen er det også god plass til Fiskebåts røst. Men de må finne seg i å delta i en Polsk riksdag der en gruppe småfolk plutselig kan velte forslag uansett hvor velbegrunnede og fornuftige de er.

Det er selve DNAet i en organisasjon som skal romme alt fra sjarkfiskeren ytterst på Finnmarkskysten - til fiskebåtrederne som for lengst har byttet ut oljehyret med lakksko og stivpressede dresser.

For å bruke Halstensens egne ord i åpningstalen han holdt under årsmøtet i Fiskebåt tirsdag formiddag:

- Fiskeren har ikke verdi kun gjennom det han eller hun skaper av ringvirkninger og kjedereaksjoner. Fiskeren har faktisk egenverdi.

Vi kunne ikke sagt det bedre.

For det er nemlig dette fiskerinæringen handler om. Ei næring som faktisk kan brødfø en liten familie selv på den ytterste «nøgne ø».

Så får vi leve med de gnisningene som oppstår når kraftig stål møter glassfiber og treverk.

Det er noe å ha bak øret når pulsen blir så høy at man truer med å forlate hele selskapet.