INNSPILL: Rune Eriksen styringsgruppeleder, Torskenettverket, Silsand

Du leser nå en meningsartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Norsk torskeoppdrett har opplevd et gjennombrudd og er på full fart fremover. Optimismen vokser i Kyst-Norge, og flere oppdrettere står klare til å utvide og investere i nye anlegg og ny teknologi. Men det er skjær i sjøen.

I enkelte politiske partier, noen organisasjoner og blant flere fiskere finnes det en utbredt frykt for at oppdrettstorsken skal ødelegge for villtorsken. La oss se nærmere på bekymringene: Er det grunnlag for dem? Og hva gjør selskapene for å sikre forsvarlig drift?

Det første viktige poenget er at villtorsken ikke er truet. Kysttorsken, derimot, har vært under press de siste årene, men det skyldes ikke torskeoppdrett. Offisielle tall hentet fra fiskeridirektoratet viser at det omtrent ikke har vært biomasse med oppdrettstorsk i havet siden 2014. Torskeoppdrett kan følgelig ikke beskyldes for å ha truet kysttorsken eller villtorsken de siste ti årene.

Kysttorskens tilbakegang, som har pågått over lengre tid, henger sammen med endringer i havmiljøet og tradisjonelt fiskeri. Oppdrettstorsken er ikke en trussel, men et supplement til kysttorsken og villtorsken, som ville kunne bidra til høyere prisoppnåelse hos torsk uavhengig av opprinnelse.

Ingenting er viktigere for oppdrettsnæringen enn sikker og trygg drift!

Fortsatt er det et begrenset volum som oppdrettes. Per 31.12.22 er den totale biomassen med fisk i havet ca. 12.500 tonn rund vekt. Totalt ble det i 2022 slaktet ca. 5.250 tonn rund vekt eller 4.200 tonn sløyd vekt blant oppdretterne i 2022 til en snittpris på ca. 45 kroner per kg. Denne fisken ble i hovedsak solgt til det utenlandske markedet. Oppdrettstorsk selger godt på forutsigbarhet og tilgjengelighet, noe som etter min vurdering vil bidra til å løfte prisnivået på den ville torsken også. For å gi en sammenligning ble det i 2022 produsert over 1,5 millioner tonn laks.

Oppdrettstorsken oppfattes av en del kritikere som «kunstig» og «unaturlig». Det er en misforstått tilnærming. I landbruket har man i alle år drevet med avl, i den hensikt å få frem kuer, kyllinger og andre dyr med gode, tilpassede egenskaper. Slik er det nå med laks og etter hvert også torsk. Mange er likevel urolige for «genetisk forurensing» ved at oppdrettstorsk blander seg med villtorsk. Er det grunn til å bekymre seg for at oppdrettstorsken blander seg med villtorsken?

Oppdrettsnæringen arbeider systematisk hver dag for å unngå at oppdrettstorsken rømmer, ikke fordi det forårsaker «genetisk forurensning» (et begrep som er helt misvisende), men fordi fisken forsvinner, noe som gir dårlig lønnsomhet og ikke minst er en utfordring for fiskevelferd.

Kjønnsmodning og gyting i merd kan være et problem, noe oppdretterne tar på største alvor. Kjønnsmoden fisk taper muskelvekt på grunn av modningen og må fôres opp igjen etterpå med kostbart fôr, noe som øker produksjonskostnadene.

Oppdretterne setter inn tiltak både mot rømming og mot for tidlig kjønnsmodning.

Torskeoppdrett benytter nå gjennomgående en teknologi for lysstyring som er blitt utviklet innenfor lakseoppdrett gjennom mange års prøving og feiling. Effektiv bruk av lys utsetter kjønnsmodning slik at torsken blir slakteklar før den går i modning og eliminerer dermed faren for overføring av genetisk materiale til villtorsk.

Skulle likevel oppdrettstorsken rekke å bli moden før den blir slakteklar, så vil dette skje på et senere tidspunkt på året enn når villtorsken gyter, og det vil derfor ikke være mulighet for befruktning og overføring av genetisk materiale til villtorsken. Næringen har gått sammen om å videreutvikle teknologien og måten den benyttes på.

Ingenting er viktigere for oppdrettsnæringen enn sikker og trygg drift! Oppdrettstorsken er en fantastisk mulighet, ikke en trussel. Vekstpotensialet er enormt. Det er nå nødvendig å gi næringen mulighet for å vokse, utvikle driftsformene og få i gang kommersiell virksomhet i større målestokk i kystsamfunnene.

Gjennom viktige FOU-prosjekter jobber næringen i fellesskap gjennom Torskenettverket for å utvikle løsninger for en bærekraftig og trygg torskeoppdrettssatsing.