Ragnar Elias Nilsen, Prof. Emeritu, UiT Norges arktiske universitet

Det som blir kalt for det nye Trollfjordslaget nærmer seg. Bildet er godt. Sammenstøtet mellom småbåtene og dampskipa under lofotfisket i 1890 dreide seg om allmuens rett til fiskeressursene.

Kvotemeldinga

Kystfolket vant denne kampen gjennom politiske vedtak under embetsmannsstaten. Men våre tre nyliberale regjeringsparti prøver nå å låse fast ei fordeling av fiskeressursene som bryter med allmuens gamle høstingsrett. Forsøket gjøres med basis i Stortingsmelding nr 32 (2018-19): Et kvotesystem for økt verdiskaping.

Folkets ressurs

Problemet for regjeringa er at allemannsretten til fisken i havet er slått fast i både lover, stortingsvedtak og høyesterettsdom siden seieren i Trollfjorden. Det er tydelig å se hvordan denne retten brytes i meldinga. For det viktigste forslaget er at kvoteretten kan forlenges fra 20 til 35 år. Dette betyr at den individuelle adgangen til å høste av vår alles rike fellesressurs er gjort til en livslang rettighet for de stadig færre som er så heldige å ha fått denne adgangen fra staten. Dvs. på bekostning av de fiskerne som er blitt fratatt denne høstingsretten. Og på bekostning av de som vil bli fratatt denne muligheten framover hvis regjeringa sitt forslag går igjennom.

Alle på kysten vet at mer fisk til noen betyr mindre fisk til noen andre. Det merkelige er at denne elementære innsikten ikke ser ut til å ha trengt inn i departementet. Verdiskaping kan også sikres ved at flere får være med i aktivt arbeid. Pengeopphoping hos stadig færre er ikke noen god løsning for å sikre verdiskaping i samfunn.

Lovbrudd

Høyesterett advarte i Voldstad-dommen i 2013 mot å gjøre kvota til en eiendomsliknende rettighet. Ålesundsrederiet Voldstad og Fiskebåtredernes forbund kunne basere seg på ei forskiftsendring fra fiskeriminister Svein Ludvigsen som de mente ville sikre dem såkalte evigvarende kvoter. Høyesterett avviste kravet fra rederiet med knapt flertall.

Men nå fremmer altså Solberg-regjeringa forslag om at rederier og kvotekjøpere kan beholde kvoteretten i 35 år. Ut fra dette er det vanskelig å forstå noe annet enn at regjeringa ved Nærings- og fiskeri departementet inviterer Stortinget til ei politisk endring som betyr lovbrudd.

Lønnsomhet

Vår nye fiskeriminister har svart på partiet Rødt sin kritikk av kvotemeldinga med å påstå at partiet «snakker ned fiskerinæringa». Her vektlegger ministeren og andre i debatten den gode lønnsomheten som de påstår oppnås med den moderniseringa i retning av større båter basert på tunge investeringer.

Den økte lønnsomheten for de tidligere ulønnsomme trålerne skyldes i stor grad at disse leverer frossen eller rund fisk ubearbeidet til frysehoteller for direkte eksport til utenlandsk bearbeidelse. Konsekvensen er nedbygging av fiskeindustri og avvikling av fiskerisamfunn langs kysten. Og tap av arbeidsplasser og inntekter i Nord-Norge.

Bygging av samfunn

Det er kystflåten som holder liv i fiskerisamfunnene i nord. Med kort vei til feltet og mye bruk av utvelgende redskap leverer denne flåten høykvalitets fisk til industrien med lavt drivstoffbruk og liten kapitalinnsats. Slik kombineres samfunnsbygging, langsiktig bærekraftig drift og god driftslønnsomhet på land og hav. Og allmenningen blir delt på flere; altså i tråd med gjeldende lov og gjeldende rettsoppfatning i vårt land.

Så ministeren har jo på et vis rett: Rødt i Nord-Norge og en del av oss andre snakker bare opp den halvparten av fiskeflåten som vi mener høster av våre felles naturressurser på den mest skånsomme, lovlydige og likhetsskapende måten. Med økt lokal og nasjonal verdiskaping som sannsynlig resultat.