Innspill, leder Roy Magne Gjerstad, Hustadvika Fiskarlag

Det har gjentatte ganger ganger de siste årene vært konfrontasjoner og situasjoner der den havgående flåten har presset bort / okkupert den mindre kystflåtens tradisjonelle felt, og at stor kyst har en dominerende tilstedeværelse på disse feltene.

Vi så frem til at dette utvalget skulle ta tak i problemene, men etter at Fiskarlaget Nords representant trakk seg ut så vi med bakgrunn i utvalgets sammensetning hvordan innstillingen kom til å lyde. Utvalget består av stor kyst og hav, med noen fra mindre kyst som ikke selv har fått føle eller opplevd overkjøring fra de store. Når så utvalgets innstilling (der minst ett av rederiene fra stor kyst/hav har vært i konflikt) sier at vi skal fortsette som før viser dette totalt mangel på gangsyn. I innstillingen viser utvalget til tidligere henstillinger overfor hav angående kystnært fiske med autoline, der erfaringen var: Henstillingsavtalene fungerte etter hvert dårligere... Selv om det var en henstilling til hav ga de blaffen og en begrensning ved lov måtte til. Vi ser ikke at hav har endret holdning siden dette (2000).

Etter konflikt i 2018 fattet Hustadvika fiskarlag et årsmøtevedtak som lyder: «Årsmøtet i Hustadvika Fiskarlag forlanger at garnfartøyer med mer enn 500m3 lasteromskapasitet utøver sitt fiske utenfor 4 nautiske mil av grunnlinja hele året. Vi forlanger at Norges Fiskarlag presser på for å få dette inn i utøvelsesforskriften så snart råd er».

Svaret og vedtak fra styret, dat 25/1-19 i MRFisk lyder slik:

«- Styret er kjent med at det er der tidvis har vært episoder der fartøy fra den konvensjonelle havfiskeflåten har okkupert store områder og at dette har ført til at kystfartøy, i hovedsak snurrevadfartøy, har blitt fortrengt. Styret finner disse episodene som svært uheldig, men mener det er vel drastisk tiltak å skulle utestenge denne flåten fra å utøve et garnfiske innenfor 4 n.mil langs hele kysten slik HF nå foreslår. Etter styrets oppfatning så er det ikke nødvendigvis fartøyets størrelse som er problemet, men heller redskapsmengde som disse større fartøyene benytter. I så måte er problemstillingen også relevant overfor andre store garnfartøyer, men med lasteromskapasitet u 500m3 (kystfartøy).

Styret mener at før en vurderer å innføre områdebegrensninger så må en heller forsøke å henstille til at denne gruppen viser tilbørlig hensyn og samarbeidet med de øvrige redskapsgruppene på feltene. Dersom det skulle oppstå tilsvarende episoder i 2019 sesongen så er styret innstilt på at en må innføre strenge tiltak som kan regulere denne konflikten».

Dessverre så inntreffer dette igjen, og pånytt er det fartøy fra M&R som er involvert. Sist vår, da den mindre kystflåten hadde vært værhindret store deler av vinteren, opplever å bli blokkert fra sitt lokale felt når det ble vær. Av store båter herfra. Når så arrogansen viser seg med uttalelser som: Jeg skjønner ikke hva som er problemet?, får vi snu spørsmålet tilbake: Hva er problemet med at havfiskeflåten må være til havs?

Som historien og utvalget har vist så har henstilling til hav kort virkning. Her har det alltid vært den størstes rett, og derfor må de reguleres i hht forskift. Styret i MRFisk er inne på begrensning av redskap. Her ser vi at et alternativ kan være en begrensning av garnmengde, der det i perioden 1/1-30/4 er et maksantall garn med maskestr 150-240mm pr fartøy innenfor 4 nm på 250 garn. Dersom fartøyet fisker med garn både innenfor og utenfor 4 nm, skal det totale antall garn ikke overstige 250 stk.

Videre bør fartøy som fryser fangst, uansett størrelse og redskap utenfor 6 nm av grunnlinja. Fartøy over 1200 BT skal utenfor 12nm.

Når det gjelder snurrevad har verden forandret seg de siste 20 år. Stor kyst opererer i dag med tautykkelse der 50-65 mm er regelen, tungt bruk og effektiviteten hos disse er helt enorm. I tillegg til dette har de færre begrensninger mht bunnforhold. I arbeidsgruppen fra 2000 ble det bl a satt maks tautykkelse på 34 mm. Av en eller annen grunn er ikke dette i gjeldende utøvelsesforskrift. Denne kan settes til 36mm og 220kg/kveil og er lett å kontrollere av kystvakt og fiskeridirektorat. Dette er mye enklere enn å måle str på nøter som de uansett ikke klarer å utføre uten velvillig bistand fra mannskap.

En ledende representant for stor kyst har uttalt at de bruker samme størrelse bruk som mindre kyst. Dette er en virkelighetsoppfatning på lik linje med «komiske Ali». Tyngde og dimensjoner på tau, motorkraft og tyngde på fartøyene samt tyngde og egenskaper på nøtene som brukes gjør at disse etterlater seg nær sagt en ørken innenfor tauene. Når stor kyst attpåtil benytter små kyst som fiskeletere blir det en svært skjev konkurranse. Når mindre kyst driver et fiske på mindre områder med ålreit fangst, har det kommet stor kyst til disse felt(etter sporing på AIS etc), satt sitt tunge bruk og tømt feltene fullstendig. På enkelte felt har disse også flyttet hefter (antakelig stein) slik at den mindre flåten har fått skade på bruket sitt, og fått feltenes kvalitet redusert. Deb mindre flåten med lettere og tynnere bruk er avhengig av bedre bunn enn de med tykt og tungt bruk.

I Lofoten har det vært begrensninger de senere år på taulengde, men vi ser at enkelte har veldig lange kveiler…. I tillegg er det snarere regelen at det stikkes ut en kveil etter at blåsene er hentet. En annen representant for stor kyst har også uttalt at det er ikke båtstørrelsen som avgjør effektiviteten…… Så en på 30m+ er ikke mer effektiv enn en 15metring???? Hvor mange flere driftsdager pga vær har en på 30m+? Hvorfor har vedkommende da forlenget båten betydelig?

Norges Fiskarlag står nå ved et verdivalg. Skal vi fortsatt ha en differensiert flåte må stor kyst og hav sin mobbe- og dominerende kultur stoppes før kystflåten slik vi kjenner den er utradert.

Styret i Hustadvika fiskarlag ser en mulig løsning for fortsatt eksistens for den tradisjonelle kystflåten:

Følgende tilføyes utøvelsesforskriften (evt endres til der det trengs):

Fartøy over 1200 BT skal, uansett redskap utøve fisket utenfor 12 nautiske mil av grunnlinjen (samme som stormasket bunntrål).

Fartøy som fryser fangst, uansett redskap, kan i perioden 1/1-30/4 fiske inntil 6 nm av grunnlinja, i perioden 1/5-31/12 inntil 4nm av grunnlinja.

Innenfor 4 nm av grunnlinja er maks tillatt antall garn med maskestr 150-240 mm satt til 250 stk i perioden 1.januar-30 april. Dersom fartøyet fisker med garn innenfor og utenfor 4 nm skal det totale antall garn ikke overstige 250 stk.

Tilføyelse i utøvelsesforskriftens § 15, a) (2) ledd 3, slik at den lyder:

Mer enn 2000m taulengde (9 kveiler a 220m), med tykkelse større enn 36mm og vekt mer enn 220 kg/kveil.

Paragraf 30, andre ledd i Kysttorskvernet endres til:

1. Som før

2. Fra 1.januar -30 juni kan fartøy mellom 21m og 28m likevel fiske inntil fjordlinjene i statistikkområde 03 og 04.

3. Fra 1.januar -1.mai kan fartøy mellom 21m og 28m likevel fiske inntil fjordlinjene i statistikkområde 00 og 05.

4. Fra 1.januar -10.april kan fartøy mellom 21m og 28m likevel fiske inntil fjordlinjene i statistikkområde 06 og 07.

For fiske med snurpenot etter sild, sei og makrell gjøres ingen endringer fra dagens reguleringer.