Per-Roger Vikten

Et utvalg har sett på hvordan utviklingen av fiskerinæringen bør være, og et av forslagene fra dem er noe som skal hete «Utviklingskvoter». Dette er kvoter som fiskeindustrien skal få disponere, skriver fisker og kystboer Per-Roger Vikten i dette innlegget.

Man kan av og til undres på hvorfor det settes ned utvalg som skal se på saker og ting, for deretter komme med en konklusjon. Dette blir gjort av forskjellige regjeringer stadig vekk, uavhengig av politisk farge, så her utmerker ingen seg.

Tilbake til dette «Tveiterås-utvalget», og deres konklusjon/forslag om at det som skal berge norsk fiskerinæring i fremtiden, med mer bearbeiding av råstoff i Norge, for deretter å sende det ferdige produktet ut til forbrukere i Norge og utenlands, nemlig «Utviklingskvoter».

For meg virker det som om «Utviklingskvoter» er å finne opp hjulet på nytt. Dette har nemlig vært gjort før, bare med den forskjellen at da het det «Leveringspliktige trålkonsesjoner». Dette var trålkonsesjoner som ble tildelt spesifikke industrianlegg og kommuner langs deler av kysten. Trålerne som disse konsesjonene skulle stå på skulle gjennom fiskemønsteret sørge for stabile leveranser av råstoff til fiskeindustrien gjennom hele året, spesielt i perioder av året der kystflåten grunnet naturgitte forhold ikke klarte dette, og dermed også sørge for helårige stabile arbeidsplasser i disse kommunene.

Vi vet jo alle hvordan det gikk med disse konsesjonene, som nå er privatisert av større industrikonsern og norske myndigheter, med et mål, nemlig å sørge for størst mulig resultat på bunnlinjen, og hensikten med disse kvotene, å sørge for helårige arbeidsplasser er borte …………..

Når det gjelder disse trålkonsesjonene synes det som om enhver debatt om disse skal kveles allerede i starten, både av landindustrien og norske politikere og myndigheter.

Eller, er det slik at den «eliten», som de selv anser seg for å være, de som er valgt til å representere oss på Stortinget, er helt historieløs, og det samme kan gjelde de som blir valgt inn i diverse utvalg som skal se på «fremtidsløsninger»?

Og det som har feilet når det gjelder «Leveringspliktige trålkonsesjoner» skal hentes frem fra mørket og innføres i kystflåten?

Skal man aldri lære?

Jeg kan allerede i dag spå hva som vil skje om idéen om «Utviklingskvoter» blir innført. I løpet av 10 år vil det vi betegner som «storkapitalen» og andre investorer ha overtatt flere av de kvotene/rettighetene som norske fiskere i dag har, for deretter å bli investeringsobjekter på børsen, med ikke bare norske investorer, men også utenlandske.

Og disse investorer/investeringsselskaper bryr seg ikke om hvordan det går med små kystsamfunn langs kysten i Norge, de har andre mål med sine investeringer!

Jeg vil oppfordre norske politikere/politiske parti om å legge dette forslaget til side, og ikke ta det frem igjen.

Når det gjelder bearbeiding av råstoff for eksport kan norske myndigheter si opp EØS-avtalen, og heller ivareta norske arbeidsplasser, i stedet for å underlegge seg et regime der arbeidsplasser i EU står i fremste rekke gjennom en «leilendingskontrakt» med navn EØS-avtalen.