Stig Nilsen, myndighetskontakt Lerøy Seafood Group

Svar på stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversens påstander i avisa Kyst og Fjord 16.8.2021

Les også: Ingebrigtsen vil fullføre Svein Ludvigsens verk

Stortingsrepresentant for Senterpartiet, Adelsten Iversen fra Hasvik er ikke fornøyd med departementets høringsnotat med forslag om endring av ordlyden i bearbeidingsplikten. Dette på tross av at dette er et forslag som nettopp har til hensikt å gjøre de leveringspliktige trålerne og Industrianleggene som ivaretar bearbeidings og aktivitetsplikten på land, bedre i stand til å oppfylle forskriftens §1 « å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra torskeflåten».

Det er vanskelig å forstå hvor Adelsten Iversen henter sin inspirasjon til å harselere med et forslag som utelukkende er ment å sikre den pliktbelagte fiskeindustrien stabil råstofftilførsel. Dette vil kunne være aktuelt ved at en trålleveranse på et av de pliktbelagte anleggene kan splittes slik at deler av denne bearbeides på et av de andre pliktbelagte anleggene som på dette tidspunktet mangler råstoff og står i fare for å permittere sine ansatte. Dette er for øvrig et forslag som landets øverste folkevalgte organ, Stortinget, har forstått viktigheten av og gitt sin tilslutning til og dermed sendt til departementet for endelig effektuering. Det er altså en slik prosess Adelsten Iversen kaller et «teater».

Stortingets vedtak og departementets forslag til forskriftsendring er et klokt forslag, som etter Lerøys og våre tillitsvalgtes vurdering, vil bidra til å skape flere helårige arbeidsplasser på kysten.

De politikerne som ønsker mer bearbeiding og flere helårige arbeidsplasser bør derfor lytte til departementet, industrien og deres ansatte i dette spørsmålet.

Jeg vil her ettergå noen av påstandene fra Adelsten Iversen:

Adelsten Iversen hevder at 90% av de leveringspliktige trålfangstene fryses om bord og leveres direkte til utenlandsk fiskeindustri. Han påstår videre at våre trålere «er fullstendig uegnet til å levere den ferske fisken industrien etterspør». Dette er ganske enkelt feil.

Av den torskekvoten Lerøy disponerer gjennom Lerøy Havfisk leveres ca. 30% som ferskt råstoff. Dette er fersk torsk som industrien etterspør og derfor bearbeides tilnærmet 100% av denne fisken ved våre industrivirksomheter i Norge. Til sammenligning sendes ca. 45-50% av all fersk torsk som leveres i Norge av kystflåten, ubearbeidet ut av landet.

En økende andel av det frosne råstoffet fra Lerøys trålere går inn i bearbeidingen ved våre fabrikker. Ved Lerøys virksomhet på Melbu, hvor vi har 120 helårige arbeidsplasser i landindustrien, kommer ca. 70% av torsken til filet og VAP-produksjonen fra våre trålere som frosset eller ferskt råstoff. Resterende kjøpes som ferskt råstoff fra kystflåten i vintersesongen og går i sin helhet til bearbeiding.

Lerøys trålere disponerer i dag ca. 10% av den samlede norske torskekvoten nord for 62. breddegrad. Samlet benyttes ca. 55% av råstoffet (2020-tall) fra Lerøy Havfisk sine trålere av foredlingsindustrien i Norge, enten ved Lerøys egne anlegg eller av andre kjøpere av frosset råstoff. Adelsten Iversen påstår at dette tallet er 10%. Da regner han inn også den store andelen frosset trålråstoff som fiskes av andre trålrederi som ikke er underlagt plikter (ca. 15% av det norske torskevolumet) og som fritt kan omsettes uten tilbudsplikt i Norge. Dette er en systematisk feilinformasjon enkelte politiske miljøer har bedrevet i lengre tid.

Adelsten Iversen liker heller ikke departementets syn på forslaget fra noen kommuner i nord som ber om at de pliktbelagte trålerne skal tilby sin fangst av frosset råstoff til subsidierte priser til enkelte tilgodesette fiskebruk. På denne måte skal enkeltanlegg tilgodesees med subsidiert råstoff fra plikttrålerne til langt under markedspris. Det mener Adelsten Iversen er greit, mens departementet mener at subsidiering av enkeltanlegg er galt.

Fakta er at en slik subsidiering av tilgodesette anlegg ikke vil skape flere helårige arbeidsplasser på land, men at det i stedet vil gi en dramatisk reduksjon i plikttrålernes inntjening og med det svekke investeringsevnen i landanleggene rederiet eier og som Lerøy Norway Seafood driver. I perioden 2017-2020 har trålselskapet Lerøy Havfisk overført nærmere 1 milliard norske kroner til industrivirksomheten Lerøy Norway Seafoods, for å sikre utvikling av produksjonsanleggene og teknologi i landindustrien. Det er slike midler som vil stå i fare for å forsvinne i «pliktforslaget» fra Adelsten Iversen og som vil sette allerede etablerte helårige arbeidsplasser i landindustrien i fare.

Vi ønsker både Adelsten Iversen, SP og øvrige politiske parti lykke til med valgkampen. Her har også fiskeripolitikken en viktig plass. Kampen om velgerne bør imidlertid føres med fakta og kunnskap i bunnen. Vi trenger en helhetlig fiskeripolitikk som både hensyntar fiskeriene, landindustrien og markedene. I dag diskuteres de 15% av torskekvotene som er underlagt plikter opp og ned mens resterende 85% går under radaren. Jeg tror at både Lerøys 1500 ansatte i sjømatnæringa i Nordnorge og de øvrige flotte industrivirksomhetene i landsdelen som er opptatt av å ta vare på de helårige arbeidsplasser i næringen vil følge nøye med i partienes «fiskeripolitiske» valgkampinnspurt.