Det er ingen tvil om at ordet klima rører godt i folkedypet. Straks ordet kommer på border vekker det sterke følelser og brennhett engasjement blant folk. Selv skal jeg - før jeg har kommet i gang med kommentaren - innrømme en liten porsjon klimaskepsis. Ofte har jeg ristet på hodet når klimaforskernes dystre spådommer om jordens nærstående klima-Armageddon lanseres.

Når Golfstømmens død i følge en fersk dansk klimastudie, bare ligger et par år fram i tid og resten av verden vi kjenner i dag skal være svidd av innen 2030 om vi ikke kvitter oss med alle laster som olje og kull, ja da blir det vanskelig å tro sine egne ører.

Men samtidig innser jeg at det bare er dumt å være komplett likegyldig til de endringer som faktisk skjer rundt oss og som vi kan se med selvsyn. For tiden opplever vi at arter som over hodet ikke hører hjemme på våre breddegrader, hjemsøker fjordene. Samtidig faller fugler bokstavelig talt i tusentall i hodene våre. Det bringer på banen mange nye spørsmål. For akkurat dette har vi ikke opplevd før, i hvert fall ikke invasjonen pukkellaksen representerer. Derfor er nok en gylden middelvei der man balanserer klimaskepsis med ansvar for miljøet, en grei rute å forholde seg til i årene som kommer.

Klimaet har variert gjennom historien. Det har vært perioder med varme somre og isfrie områder rundt Nordpolen før, og som er veldokumentert i historiske opptegnelser. Men det betyr ikke at dagens klimaendringer er uten konsekvenser. Vitenskapen har kommet lengre, og klimaforskningen er enten vi liker det eller ikke, blitt mer presis enn den gang man vætet pekefingeren og stakk den i været. Golfstømmens snarlige død har jeg som sagt liten tro på, men at den kan være i endring som følge av en global oppvarming vil jeg likevel ikke blåse av.

Menneskeheten har vært vitne til naturkatastrofer i form av skogbranner, tørkekatastrofer og andre ekstreme hendelser i årtusener. Dette har vært en naturlig del av nettopp naturen. Men samtidig har vi som samfunn også med egne øyne sett hva som skjer når vi ikke tar ansvar for våre handlinger. Overfiske er et godt eksempel på hvordan menneskelig inngripen kan ødelegge økosystemer. For bare 35 år siden opplevde vi en ressurskrise her i nord som følge av overfiske. Den endret hele fiskerinæringen slik vi kjente den. Folk mistet både hus og hjem, mens så og si alle fiskeribedrifter nord i landet endte opp i skifteretten. Mange kom aldri tilbake og vi avsluttet det forrige årtusenet med en helt ny fordeling av fiskeriene ned på fartøykvotenivå. Det samme skjedde utenfor Newfoundland. Her forsvant torsken fra de tidligere rike fiskebankene på grunn av overfiske. De klarte aldri å reise seg igjen. Dette er et klart bevis på at menneskelig aktivitet kan ha alvorlige konsekvenser for naturen.

På den andre siden er det viktig ikke å falle for overdrevne påstander og katastrofetenkning. Vi bør være skeptiske mot overdreven alarmisme fra klimahysterikere, som ofte presenterer situasjonen som enda mer kritisk enn den faktisk er. Å ha en kritisk holdning til forskning og argumentasjon er en sunn tilnærming, men vi bør likevel ikke avfeie alt som kommer fra klimaforskningen som overdrivelser.

Mellom disse ytterpunktene ligger nettopp den gyldne middelveien - en balansert tilnærming til klimaspørsmålet. Vi kan ikke ignorere vitenskapen, og vi kan ikke overse de endringene vi ser rundt oss. Det er klart at menneskelig aktivitet spiller en rolle i klimaendringene, selv om den nøyaktige graden av påvirkning er vanskelig å fastslå. Derfor skal vi ta ansvar for våre handlinger og redusere negative miljøpåvirkninger der det er mulig. Her snakker vi faktisk om god gammeldags folkeskikk

Selv om vi i dag har en økonomi som byr på sløsing av både strøm og drivstoff trenger vi ikke forbruke bare for at vi kan. Uten at vi i det hele tatt får en dårligere velferd kan vi trygt redusere litt av forbruket eksempelvis av fossilt brensel, som olje og kull. Vi trenger ikke være imot overgangen til fornybar energi bare fordi vi har en porsjon klimaskepsis i oss. Å innta en slik rolle vil ikke bare redusere klimagassutslippene, men også gi oss en litt mer miljøvennlig fremtid. Det kan ikke være galt. Det bør heller ikke koste oss så mye å arbeide for å bevare og gjenopprette økosystemer som er skadet av menneskelig aktivitet, og være mer oppmerksomme på hvordan vi påvirker naturen rundt oss.

Å følge kartet til den gyldne middelvei innebærer også å være åpne for nye ideer og teknologiske fremskritt. Forskning og innovasjon spiller en viktig rolle i å finne løsninger på alle utfordringene vi står overfor. Også miljøutfordringene. Vi bør derfor ikke avfeie forskning som pågår, ikke bare innen klimavitenskap, men også innen andre områder som kan bidra til en tryggere fremtid der vi ikke trenger å frykte for at næringsgrunnlaget vårt forsvinner.

Til sjuende og sist har vi alle et ansvar for planeten vi lever på. Uavhengig av våre personlige overbevisninger, bør vi alle ha en plikt til å bidra med både beskyttende og bevarende tiltak for de kommende generasjoner.

Derfor bør vi jobbe med å heise den gyldne middelvei mellom klimaskepsis og miljøansvar høyere opp på dagsordenen. Det vil sannsynligvis gi en mer bærekraftig klimadebatt som samler i stedet for å polarisere. Uansett ståsted så er vi avhengig av naturen rundt oss fungerer.

Det mener selv vi som har et snev av klimaskepsis i oss.