Etter en eventyrlig vekst på nesten 12 prosent årlig de tre siste årene, er milepælen nådd.

Vi skal glede oss stort over tallene, men samtidig er det viktig å ha i mente at man innenfor fiskeri-og sjømatnæringen alltid må operere med mange ukjente faktorer. Derfor er det på ingen måter sagt at vi vil se den samme utviklingen de neste årene.

I en næring der naturen spiller førstefiolin er det mye som kan gå galt. Det er bare å gløtte et par måneder tilbake, da milliardverdier forsvant ut i det blå da deler av Nordland og Troms fikk et innsig av giftige alger

I tillegg er det viktig å ha bak øret at mange av bidragsyterne som produserer råvarene vi henter opp av havet, sliter tungt. I Mehamn opplevde nyetablerte Finnmark Fisk et katastrofalt oppstartsår, mens Nord-Norges kanskje sterkeste merkevareprodusent, Lofotprodukter, tapte penger for hvert kilo de sendte ut på markedet. Det betyr at de har få ressurser til å videreutvikle seg, noe vi i verste fall kan få igjen i neste sving.

Selv om tallene fra Sintef kunne legge fram er hyggelig lesning, er det viktig at alle deler av næringen oppnår lønnsomhet. Dersom produsentenes marginer ikke bedres, risikerer vi å oppleve en stagnasjon i landindustrien. Det vil ingen være tjent med samtidig som målene om å øke foredlingsgraden forsvinner. Tidligere i år ble det lagt fram rapporter som viser at Norge har et ubenyttet potensiale på flere titalls milliarder i økt foredling. Men om ikke produsentene oppnår høyere marginer enn det vi ser i dag, vil det være en umulighet.