Etter fremleggelsen av kvotemeldingen har de blitt meddelt fra flere hold at man er skuffet over mangelen på viktige avklaringer i meldingen. Mest av alt mangler kanskje de viktigste avklaringene rundt den fremtidige utviklingen av fiskeflåten og målsetningene om en variert flåtestruktur.

Kort fortalt handler det om fordeling av den såkalte strukturgevinsten. Strukturkvoteordningen har gitt redere mulighet til å samle flere kvoter på ett fartøy slik at flåten nå består av stadig færre og større fartøy, men som igjen er mer effektive og har bedre lønnsomhet.

Strukturkvoter utgjør i dag omtrent halvparten av de samlede torskekvotene. Disse strukturkvotene har en tidsbegrensing på 20-25 år, hvilket vil si at de første utløper i 2026. Disse utløpte strukturkvotene, såkalt strukturgevinst, skal da fordeles tilbake til de resterende fartøyene i de ulike lengdegruppene. Det er denne fordelingen Stortinget nå skal ta stilling til i den nye kvotemeldingen «Folk, fisk og fellesskap».

Norges Kystfiskarlag mener regjeringen bør lytte til flertallet i næringen og følge modell 2 for fordeling av strukturgevinst. I tillegg til å være i tråd med opprinnelig avtale, vil denne modellen være et målrettet verktøy for å rette opp i mange av de utilsiktede konsekvensene i norsk fiskeripolitikk, med henvisning til blant annet Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet (2020). Et av Riksrevisjonens viktigste hovedfunn er at målsetningen om at eierskapet til store deler av fiskeflåten ikke skal konsentreres på for få eiere er utfordret ettersom kvoter er konsentrert på stadig færre hender de siste 20 årene. Utviklingen har bidratt til mindre fiskeriaktivitet i flere kystsamfunn og flere fiskeriavhengige kommuner har fått redusert sin andel av landinger av fersk torsk.

Det er derfor bekymringsverdig at regjeringen har valgt å følge såkalte Modell X for fordeling av strukturgevinst. Kvotemeldingen mener regjeringen har lyttet til næringen når det gjelder fordeling av strukturgevinst. Det er Kystfiskarlagets høyst uenig i. Under begge høringsrundene fremkommer det tydelig at modell 2 har bredest oppslutning blant høringsinstansene, herunder Kystfiskarlaget, Pelagisk forening, Seitrålgruppen, Sjømatbedriftene, Fjordfiskenemnda, Sametinget, Nordland Fylkeskommune og Troms og Finnmark fylkeskommune. Forslaget om modell X representerer ikke hverken et kompromiss eller en bred enighet i næringa. Et syltynt flertallsvedtak i èn organisasjon kan ikke være styrende for fremtiden til norsk fiskerinæring og kystsamfunn.

En fordeling etter modell X vil slik vi ser det være et insentiv til videre strukturering i tillegg til å forfordele de aktørene som allerede har strukturert mest. Kystfiskarlaget kan ikke se at dette er i tråd med hva forutsetningen for inngåtte strukturkvoteavtaler er, og hele tiden har vært. I utgangspunktet skulle fiskerne selv ta hele kostnaden med strukturering av flåten. Kostnaden skulle dekkes inn gjennom strukturkvoter som er en tidsavgrenset betaling gjennom tilgang på mer råstoff til fartøyet overført fra resten av flåtegruppen. I ettertid har det i tillegg kommet avskrivingsregler som gjør at flåten som har strukturert også har fått dekket deler av sine kostnader gjennom spart skatt. Det innføres heller ingen begrensninger på videre strukturering, tvert imot legger man frem en fordelingsløsning som stimulerer til stadig økt struktureringsgrad. Kvotemeldingen gir heller ingen avklaringer om hvordan man skal håndtere de fartøyene som vil bryte kvotetak etter hvert som strukturgevinsten fordeles. Kvotetak begrenser hvor stor andel av en gruppes kvote ett fartøy kan ha. Flere fartøy med høy strukturgrad vil bryte dette taket allerede i 2027, når de første strukturkvotene utløper og fordeles i gruppene. Pelagisk Forening har også påpekt hvordan hvilken fordelingsmetode man velger for fordelinga av strukturgevinsten vil påvirke hvorvidt disse kvotetakene vil fungere som reelle eller relative begrensninger.

Hvis man ikke innfører noen begrensninger, vil den fremlagte kvotemeldingen gi grønt lys for fortsatt full gass i strukturerings- og sentraliseringsgaloppen langs kysten. Mulighetene til å gjøre noe med de mye omdiskuterte pliktkvotene vil også forsvinne dersom man vedtar at dagens ressursfordeling skal ligge fast. Da vil «ranet av kysten» være komplett.

Etter vårt syn burde en kvotemelding gi noen tydelige signaler om hvilken retning man ser for seg at utviklingen i flåtestrukturen skal gå. Hvor stort er egentlig behovet for videre effektivisering av flåten? Hvor raskt skal denne struktureringen få lov til å utarte seg? Hvordan vil ytterligere flåtestrukturering påvirke landindustrien? Og hvilket formål er det struktureringen skal oppnå? - Ja, i det hele tatt: hvor få skal vi egentlig bli til slutt?

Det burde være et hovedanliggende for en Stortingsmelding, som skal legge føringene for det norske kvotesystemet, å besvare disse spørsmålene for å si noe om hvordan det er ønskelig at fiskeflåten skal se ut i fremtiden. Kvotemeldingen snakket høyt om fiskerienes bidrag til aktivitet og sysselsetting langs kysten for å argumentere bort behovet for grunnrenteskatt. Kystfiskarlaget mener dette ikke må forbli symbolske finformuleringer, men gjenspeiles i en fiskeri- og samfunnspolitikk som tør å tenke langsiktig for hele kystens felles beste.