Jeg ønsker å svare på gårsdagen artikkel der kystfiskarlaget går ut mot havfiskeflåten og påstår at dei har økt sitt uttak av brosme i 2022:

Unnskyld, men skylda for ka? At det no er innført totalkvoter i fisket etter lange og brosme langs kysten for å beskytte bestanden mot overfiske i år med lave torsk og hysekvoter i Barentshavet?

Havfiskeflåten, eller rettere sagt banklineflåten som fisker på brosme og lange he gått fra 98 fartøy i år 2000 til dagens 26 (30). I samme tid he kystgruppa bygd opp kapasiteten, og med det økt fiskepresset betydelig på kystnære bestander. Når fordelinga av kvotene mellom kyst og hav vart vedtatt, vart det brukt statistikk for dei siste 20 åra (2003-2023) som både er ein rettferdig og fornuftig måte å fordele kvantumet på.

Fisket etter lange og brosme har vore ein viktig del av grunnlaget til banklineflåten, lenge før mi tid. Fiskeriet er viktig for både rederi, mannskap og muligheten til å drifte fartøya året rundt.

Vi i banklineflåten forstår at det vil bli krevende med ei streng regulering av fisket av brosme og lange, men at det først og fremst fartøya i kyst som må bli einig om kva løsning ein skal gå for, som sikra både bifangst i nord og direktefisket i Egga med det kvantumet dei har tilgjengelig. Vi er også enig om at forskninga på lange og brosme må bli bedre, på lik linje med blåkveite.

Det å bruke havfiskeflåten sine muligheter til å fiske i andre lands soner som eit argument for å øke sine eigne andeler er forferdeleg dårlig håndverk. Dette er fiske på historiske rettigheter, opptjent av våre forfedre som også gjorde at vi fekk reduserte andeler torsk i Barentshavet når det vart innført kvoter på 90-tallet.

Det einaste som er heilt sikkert, er at åra som kjem blir krevende på mange måter. Vi opplever ei større usikkerhet enn vi har sett på veldig lenge. Vi har eit kraftig auke i kostnader, nedgang i kvoter på viktige fiskeslag, reguleringer i tidligere åpne og olympiske fiskerier og ikkje minst må vi leve med usikkerheten om omfordeling av torsk i kvotemeldinga. Dette er krevende for ei flåtegruppe som fra før hadde lite, og med påfølgende lave marginer for drift.

Samtidig er banklineflåten den flåten som leverer på alle mulige måter når det gjeld miljø, bærekraft og verdiskaping. Fisken blir fangsta med line og krok uten å skade havbunnen, fryst ombord i fartøya og benytta i produksjonen av klippfisk og saltfisk av bedrifter langs heile kysten.

Å benytte fryste råstoff gjer at industrien kan planlegge produksjonen i lang tid framover, og levere eit førsteklasses produkt til marked rundtom i den store verda.