Geir Adelsten Iversen, stortingsrepresentant for Finnmark fra Senterpartiet

Senterpartiet og Arbeiderpartiet har funnet frem til en felles fiskeripolitikk som er nedfelt i Hurdalplattformen. Fiskeripolitikken vår bygger på fiskesalgslagsloven, deltakerloven og havressurslova. Disse lovene har tjent oss godt.

Det er praktiseringen som gir fiskerne våre og kysten problem. Noe Riksrevisjonens rapport om kvotesystemet viser. Nå utarbeider regjeringen kvotemeldinga. Her må vi ta tak i praktiseringen av lovene.

Høyre-sidens markedsstyring og mangel på fiskeripolitikk har resultert i en rasering av fiskerinæringa mange steder. Nå skal fiskerinæringa bygges opp der fiskeressursene er.

Heldigvis kan Norge, siden vi er utenfor EU, føre en selvstendig fiskeripolitikk. Selv om EØS-avtalens omsetnings-, etablerings-, investerings- og arbeidskraftkrav gjelder i fiskerinæringen, bør den nye Stortingsmeldingen om kvotesystemet følge opp Hurdalsplattformen gjennom å:

  • Fastholde at fiskeripolitikken ellers ligger fast, dvs. at “Norge kan fortsette å anvende restriksjoner som gjelder den dagen avtalen blir undertegnet,” mht. investering og etablering i fangstleddet.

  • Oppfylle de krav som Riksrevisjonen har påpekt i sin rapport om kvotepolitikken, dvs. ikke kun rette på sterkt kritikkverdige forhold, men også kritikkverdige og alvorlige brudd. Konkret betyr dette at departementet må utrede konsekvensene i forkant av endringsforslag, og vurdere hvordan endringene i kvotesystemet har påvirket fiskeriaktiviteten i kystsamfunnene etter at de er blitt gjennomført.

  • Praktisere og håndheve deltakerlovens og havressurslovas ordning for tildeling av kvoter, dvs. fordeling iht. politiske vedtak og ikke ved markedsstyring i strid med fiskerirettens regler.

  • Fastslå at det ikke finnes lovheimel for kjøp og salg av fiskekvoter, snarere tvert imot, det er forbudt og må følgelig avvikles.

  • Sikre rekruttering til fiskerinæringen gjennom målrettede ordninger, at flåten under elleve meter har gode rammevilkår, som gir lønnsom utvikling, ved forutsigbarhet, fornying og gode inntektsmuligheter også for mannskap på to. Sørge for tiltak for generasjonsskifte, avsette romslige kvoter i åpne grupper og gjeninnføre rekrutteringsordningen for yngre fiskere under 35 år. Det skal ikke åpnes for strukturering for flåten under elleve meter.

  • Fordele kvotene slik at fisken går til den for Norge, best betalende anvendelse, dvs. at fiskere som tar hensyn til samfunnsøkonomisk- og ikke kun bedriftsøkonomisk lønnsomhet får etterfølgende år kvotebonus. De som ikke gjør det, får kvotetrekk.

  • Sikre en bærekraftig høsting av kystnære fiskebestander gjennom områdebegrensninger som reguleres ut ifra båtenes størrelse, type- og mengde redskap.

  • Videreutvikle og forsterke pliktsystemet for torsketrålerne for å sikre at fisk blir landet og gir aktivitet i de tilgodesette kystsamfunnene i tråd med ordningens forutsetningene, og vurdere sanksjoner, i form av reduserte kvoter, dersom forpliktelsene ikke følges opp. Som et ledd i dette, sørge for at trålflåten gradvis trappes ned og avgi kvoter til sjarkflåte og større kystfartøy.

  • Tilpasse innrapporteringskrav og regelverk for fiskeriene til de ulike flåtegruppene slik at de minste fartøyene ikke får urimelige belastninger.

  • Fordele fiskekvotene på fartøygrupper som tilfredsstiller kravet om “Grønn omstilling”. Trålflåten bruker flere ganger så mye diesel pr kilo fanga fisk som det sjarken bruker. Fisken kan således fanges med langt mindre utslipp av CO2, enn nå.

Retningen er pekt ut, nå må vi gjennomføre.

Stortinget, den 8. desember 2022