Audun Maråk, Adm dir og Espen Jacobsen, Avdelingsleder, Fiskebåt
Fiskebåt registrerer at lederen i Fiskarlaget Nord forsøker å starte en debatt om ressursfordelingen, spesielt internt i konvensjonell sektor. Oppspillet er useriøst, uavhengig av om det er manglende kunnskap eller dårlig organisasjonskultur som er årsaken. At enkelte fartøygrupper er tildelt mindre torsk i år, til tross for at totalkvoten er gått opp, har sin årsak i at de er tildelt for høye andeler de foregående årene. De er således ikke utsatt for en urett, snarere tvert imot.
Over tid har det skjedd en forskyvning i kvotefaktorer mellom de ulike gruppene i finnmarksmodellen. Dette har skjedd gjennom fullt lovlige disposisjoner etter til enhver tids gjeldende strukturregelverk. Kvantum tilhørende disse faktorene har over tid ikke blitt forflyttet tilsvarende, noe som medførte at gruppen som faktorene ble tilført til, over tid har hatt underdekning av sitt rettmessige kvantum, mens det motsatte har vært tilfelle for de gruppene som faktorene er blitt hentet fra. Dette har ført til at gruppen mellom 11 – 14,9 og over 21 meter over flere år har fått tildelt for lite kvantum i forhold til gruppenes reelle kvotefaktorer, mens gruppen under 11 meter og mellom 15 – 20,99 har fått tilsvarende for mye i forhold til sine faktorer. Dette har over flere år medført at det tilsynelatende har vært et overfiske i de gruppene som er blitt tildelt for lite kvantum, mens de øvrige har hatt restkvantum ved årets slutt.
Gruppene som over tid har fått et uforholdsmessig kvantum tildelt, blir nå brukt av Roger Hansen i en ressursfordelingskamp ved å bli fremstilt som tapere og offer. Det som imidlertid er tilfelle, er at disse gruppene over flere år urettmessig har fått tildelt for stort kvantum på bekostning av de øvrige gruppene og disse kan derfor ikke omtales som tapere. Fiskeridirektoratet har etter påtrykk fra blant annet Fiskebåt rettet opp i den uriktige kvotetildelingen, og vi er derfor tilfreds med at kart og landskap nå stemmer overens.
Av artikkelen i Kyst og Fjord den 13. februar 2020 kan det fremstå som at Roger Hansen ikke skjønner hva som er årsaken til justering av kvotene mellom de ulike gruppene i Finnmarksmodellen. Dette fremstår svært underlig, da også Fiskarlaget Nord har deltatt på møtene hvor problemstillingen knyttet til feil i kvotetildelingen har vært drøftet.
I tillegg til møter har saken også vært behandlet under en rekke reguleringsmøter, sist møte den 6 og 7. november 2019 hvor problemstillingen ble drøftet under punkt 5.4.2 ”Forslag til regulering av lukket gruppe”. sitat:
Det vises til diskusjonen vedrørende fordeling av kvotefaktorer og kvoter i lukket gruppe i Finnmarksmodellen under sak 5 i reguleringsmøtet i juni i år. Der følgende påpekes fra Fiskeridirektoratet;
Hver av de fire lengdegruppene i Finnmarksmodellen har egne gruppekvoter. Utgangspunktet for fordelingen av kvoten mellom lengdegruppene var en politisk beslutning. Rent teknisk ble imidlertid gruppekvotene til de enkelte lengdegruppene etter hvert beregnet på grunnlag av summen av kvotefaktorene i gruppene de første årene.
Det ble foretatt en slik teknisk justering av gruppekvotene sist i 2007, og fordelingen følger Norges Fiskarlags fordelingsvedtak av 2007, jf. tabell 16.
I tiden etter 2007 har det funnet sted endringer i struktur-, fordelings- og reguleringspolitikken som gjør at det i dag ikke er entydig samsvar mellom den vedtatte fordelingen og den tekniske fordelingen mellom lengdegruppene. Med teknisk fordeling menes hvordan kvotefaktorene til enhver tid faktisk fordeler seg mellom lengdegruppene. Manglende «vanntette skott» mellom lengdegruppene i strukturpolitikken har gjort dette mulig ved at hele eller deler av strukturkvoter flyttes på tvers av lengdegruppene i Finnmarksmodellen. Tildeling av rekrutteringskvoter og fordeling av strukturgevinster har også påvirket avviket mellom den vedtatte fordelingen og den tekniske fordelingen mellom lengdegruppene.
Fiskeridirektoratet har nå kartlagt og kvalitetssikret de opprinnelige hjemmelslengdene knyttet til strukturkvotene i Finnmarksmodellen. Vi kan nå identifisere kvotefaktorer i tilknytning til de strukturkvotene eller deler av strukturkvotene som er flyttet mellom lengdegruppene i Finnmarksmodellen.
Vi finner pr. 7. oktober i år 88,8697 kvotefaktorer i lengdegruppen under 11 meter hjemmelslengde og 231,9883 kvotefaktorer i lengdegruppen mellom 11 og 14,9 meter hjemmelslengde som kan relateres til rekrutteringskvoter. Det er besluttet at fisket innenfor
rekrutteringskvotene skal belastes et kvantum tatt fra «toppen» og disse kvotefaktorene (grunnkvotene) holdes derfor utenfor i de videre beregningene.
Tabell 17 viser fordeling av kvotefaktorer mellom lengdegruppene i Finnmarksmodellen der strukturkvotene er plassert i henhold til den utgåtte deltakeradgangens opprinnelige hjemmelslengde.
Tabell 18 viser fordeling av kvotefaktorer mellom lengdegruppene i Finnmarksmodellen der strukturkvotene er plassert i henhold til den hjemmelslengden fartøyets grunnkvote befant seg på pr. 7. oktober i år.
Vi ser at ca. 171 kvotefaktorer er flyttet fra lengdegruppen under 11 meter, mens ca. 83 kvotefaktorer er flyttet fra lengdegruppen mellom 15 og 20,9 meter. Lengdegruppen 11-14,9 meter er tilført ca. 156 kvotefaktorer, mens lengdegruppen 21-27,9 meter er tilført ca. 98 kvotefaktorer.
Fordelingen av gruppekvotene er pr. i dag i henhold til fordelingen i tabell 16, mens fordelingen av kvotefaktorer i all hovedsak følger fordelingen i tabell 18. Avviket mellom andelen av gruppekvoten som tildeles og lengdegruppens andel av kvotefaktorer er om lag 1-2 prosentpoeng.
Fiskeridirektøren mener kvotefordelingen mellom lengdegruppene bør justeres teknisk slik at man oppnår et bedre samsvar mellom kvotefordelingen og fordelingen av kvotefaktorene mellom lengdegruppene i Finnmarksmodellen.
Det er disse feilene som er rettet opp i 2020, slik at fordelingen blir korrekt. Av ovennevnte fremgår det dessverre at styrelederen i Fiskarlaget snur saken på hodet, og at justeringene som er foretatt overhodet ikke gir grunnlag for en ny fordelingsdebatt.