Etter å ha vært innom de aller-aller fleste landene i Europa, vet jeg at en god del av den fisken som selges ut av Norge, blir merket med «Seafood from Norway».

De vakuumpakkede stykkene av rød og hvit fisk går for å være et kvalitetsstempel. Noen produsenter har gjerne med det norske flagget som et ikonisk bidrag på emballasjen.

At Norge er landet med lang kystlinje og mye ren natur, vet svært mange europeere.

Levestandarden er også høy og landet har mange utbygde demokratiske institusjoner, som er en sikkerhet i forhold til hvordan folk blir behandlet i næringskjeden.

En del av hvitfisken samt laksen og ørreten går ut av Norge ubearbeidet. Polen er et av markedene der store konsern har etablert produksjon av blant annet laks. Siden den svømte i sin levetid i norsk kystfarvann får den det norske flagget på, selv om tilretteleggingen av produktet for salg i butikk skjer i for eksempel Polen.

Det er også norske interesser inne i disse anleggene. De er der blant annet fordi norsk laks blir påført toll dersom den blir sendt bearbeidet fra kongeriket til EU. Det er regulert av EØS-avtalen.

At mat kan være følsomme produkter, vet vi alle. Det tar så uendelig mer tid å bygge opp en merkevare, enn å bryte den ned. Det gjelder kanskje spesielt for varer til konsum. En dårlig melding i vanlige medier eller i usensurerte sosiale medier, kjenner ingen grenser.

Nettstedet Ilaks har de siste dagene hatt debatter som går på et tema hvor nettopp det med kvaliteten settes i fokus.

Administrerende direktør Thomas Farstad i selskapet Milarex, er en av de som har tatt bladet fra munnen. De har et anlegg i den polske byen Słupsk, kystnært til Østersjøen.

Han beskriver selskapet, dog ukjent for de fleste norske, som «sannsynligvis den største globale, uavhengige foredleren av laks».

Farstad er for folk flest mest kjent fra han var administrerende direktør i selskapene Aker Seafoods ASA og Norway Seafoods mer enn syv år. Det er hevet over enhver tvil at han kjenner godt til produksjon og marked for sjømat som eksporteres fra Norge.

I meningsinnlegget «– Styrene har ansvaret for hvor prodfisken blir av» langer han ut mot useriøse aktører som smugler norsk laks av dårlig kvalitet ut av Norge til EU-markedet. Det er publisert hos Ilaks. (Redaksjonell anmerkning: Prodfisk er en forkortelse for produksjonsfisk, fisk med sårskader og skjønnhetsfeil)

Dette skriver Thomas Farstad:

«Smugling av norsk laks ut av Norge ser ut til å ha blitt big business. Laks, sortert ut på grunn av feil og gradert som produksjonsfisk, blir smuglet ut av Norge og tilbudt kunder i EU. Et presseoppslag forleden fortalte at en eksportør hadde blitt bøtelagt og fått inndragning av verdier som følge av smugling. Det synes ikke som om lakseindustrien har særlig interesse av å gjøre noe med smuglingen, og myndighetene har enten ikke evnen eller viljen. Kortsiktig vinning kan koste laksenæringen dyrt.»

Farstad legger til:

«Når først regelverket eksisterer, så skal det følges, enten man liker det eller ikke. Det er den andre siden av regelverket som fanger oppmerksomheten. Man kan ikke velge å forholde seg til et regelverk bare 40 uker av året. Dessverre er det aktører som organiserer smuglingen som vi oppfatter foregår i stor stil. Vi i Milarex, sannsynligvis den største globale, uavhengige foredleren av laks, får tilbud om å kjøpe biler med sløyd laks av produksjonsfisk som åpenbart har blitt smuglet ut av Norge. Dette er lovlig vare når produktet først har kommet inn i EU. Faktisk kjøpte vi to biler også, før ledelsen fikk informasjon om praksisen og satte foten ned. Vi vil ikke støtte denne businessen, selv om vi ville tjent penger på det.

Vi har gått gjennom bilder fra kvalitetssystemet ved vår fabrikk i Polen som viser etikettene på kassene fra partiene vi kjøpte. Laksen er korrekt sortert og merket «Kun for tilvirkning innenlands». Partiene kommer fra flere pakkerier, godt kjente alle sammen. Firmaene som stod for det opprinnelige salget, er også godt kjente både i næringen og utenfor. Gjennomgang av dokumenter viser hvordan dette har skjedd via ulike selskaper. Selskapene solgte varene til en annen og mindre kjent aktør i Norge, som solgte varene videre til et utenlandsk selskap som igjen solgte varene videre til Milarex. Pakkelister antyder at smuglingen var planlagt og flere involverte virksomheter hadde tilgang på informasjonen.» Sitat slutt!

I tillegg har markedene blitt kjent med kritikkverdige forhold rundt oppdrettere som har forsøkt seg på å la selvdød laks gå ut som menneskemat.

Man behøver heller ikke å være rakettforsker for å forstå at dette i sum går utover de som driver seriøst innen oppdrett.

Tilbake til det norske flagget og merkelappen «Norge».

Når slike historier om en kriminell virksomhet kommer for dagen, hvordan vil en kunde på et europeisk supermarked reagere?

De har fått informasjon om hvor galt det kan være. De aller fleste av dem har neppe vært i Norge og har derfor trolig få – om noen – andre referanser enn det som blir fortalt dem i sine hjemland.

Så kommer tusenkroners-spørsmålet fra kunden:

Hvorfor skulle andre deler av norsk sjømateksport skille seg fra de bandittene som av rene profitthensyn dumper inn ulovlig fisk i EU?

Dette kan også ramme hvitfisk-eksportører, om det ikke allerede har gjort det.

«Laksenæringen har dessverre fått et mindre godt omdømme de siste årene. Det er helt unødvendig at den også skal bli oppfattet som kriminell», skriver Farstad.

Det er ikke vanskelig å være enig.