Forrige ukes landsmøte i Norges Fiskarlag endte med skuffelse for dem som trodde at fiskarlagene i nord ville gi vekk flertallsinnflytelsen i Norges Fiskarlag. Hva troen var tuftet på er ikke godt å si, for det syntes mer og mer åpenbart etter hvert som ting strammet seg til i Trondheim, at motparten hadde lite å tilby delegatene fra nord.

Fra Nord Fiskarlag har kravet vært forholdsvis enkelt: Dersom Norges Fiskarlag kan organiseres slik at innflytelsen skjer gjennom medlemstall, ikke personmedlemmer pluss rederier, så kunne de være med på en lik deling av makta.

Men den floka gikk ikke opp, og Fiskarlaget går videre med status quo. Det betyr at fiskerinæringas største og viktigste rederier organisert i Fiskebåt fortsatt har minst formell makt i Norges Fiskarlag.

Den situasjonen har årsmøtet i Fiskebåt sagt at de ikke kan leve med lengre, og at organisasjonen vil søke en annen tilknytning dersom det ikke løste seg under landsmøtet i 2023. Om de vil gjøre alvor av trusselen blir opp til medlemmene å si fra om under årsmøtet i februar.

Dersom Fiskebåt forlater Norges Fiskarlag vil hele fisker-Norge tape. Norges Fiskarlag er et helt unikt instrument for myndighetene, hvor de kan henvende seg med ønske om råd i vanskelige spørsmål. Uten Norges Fiskarlag må myndighetene selv sørge for å stable de gode kompromisser. Det spørs hvor fornøyd fiskerne blir med det.