INNSPILL: Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for MDG, Næringskomiteen

Mitt innlegg “Havet trenger havvind” i BT 21. mai er ifølge Kyst og fjords leder 1. juni “Tøv fra MDG”. Det er omtalen av sammenhengen mellom havvind og marint vern som får Kyst og fjord til å frakjenne både meg og MDG alt som er av vett og kunnskap, og slå fast at “maken til distriktsfiendtlig parti har vi sannsynligvis aldri hatt i Norge”. Kyst og fjord konkluderer “Ja, hvorfor ikke da like godt foreslå å avvikle hele fiskerinæringen?”

Vel, MDG er ikke like pessimistisk som Kyst og fjord. Verken MDGs politikk, havvind eller marint vern betyr å avvikle fiskerinæringen. Tvert om.

Kyst og Fjord kan mene hva de vil om norske partier, men hvis redaksjonen leser MDGs politikk for fiske, distrikt og arbeidsplasser og følger med på hva vi foreslår og stemmer i slike saker, vil redaksjonen se at påstanden om distriktsfiendtlighet er grunnløs. I fiskeripolitikken prioriterer MDG høyt å styrke både fiskeriene og ressursgrunnlaget. Vi er klokkeklare på at fiskerinæringa må prioriteres høyt i planleggingen av norsk havvind. Regjeringen har ikke klart å være like tydelig.

Noen mener at marint vern ikke trengs. Det er greit. Men å avfeie marint vern som “tøv” er å avfeie norsk og internasjonal havforskning. Både FN og det Internasjonale Havpanelet som Erna Solberg startet og Jonas Gahr Støre nå leder mener at så mye som 30 % verdens havområder trenger vern, fordi havet nå er så hardt belastet. Dette er ikke MDG-tøv, det er et faktum.

Akkurat hvor og hvordan vern trengs og bør gjennomføres, trengs det mye samråd mellom forskning og næring for å avgjøre. Men det er ganske bred faglig enighet om at for eksempel deler av Nordsjøen, som gjennom 100 år har vært blant verdens hardest fiskede områder, vil ha godt av mer vern for å kunne bygge opp igjen økosystem og produksjon, også til glede for fiskeriene selv.

Målet om mer marint vern er en realitet. Kyst og fjord gjør neppe fiskerinæringa en tjeneste ved bare å avfeie det. Vern er ikke en ond oppfinnelse for å ta rotta på fiskeriene. Det er et av svarene på hvordan fiskerier kan opprettholdes i framtida mens presset fra klimaendringer, plast og miljøgifter øker.

Så er det selve havvind-utbyggingen, som min artikkel handlet om og som Kyst og fjord dessverre ikke skriver om i sin leder. Havvindsatsingen kommer, enten fiskeriene liker det eller ikke. Havvind er nå et svært viktig sikkerhetspolitisk virkemiddel for et Europa som vil frigjøre seg fra russisk gass. EU har skrudd opp havvind-ambisjonene voldsomt, og Norge må følge på.

Dessuten: Selve poenget med havvind er å erstatte store mengder fossil energi som ødelegger jordas klima, med energi som ikke gjør det. Og global oppvarming, som betyr oppvarming og forsuring av ikke minst norske havområder, er en grunnleggende trussel mot fiskeriene. Havet, og fiskeriene selv, trenger havvind.

Sammenhengen mellom marint vern og havvind er at havvindparker tar areal. Det kan i utgangspunktet bety arealkonflikt med fiskeriene. Men hvis havvind-arealer samtidig kan være hensiktsmessige verneområder, får fiskeriene mindre arealkonflikt enn med havvind og vern hver for seg. Og det er godt dokumentert at strukturer som etableres på havbunn under riktige forhold kan fungere som “kunstige rev” som kan gi bedre habitat for marint liv og produksjon, kanskje også havbruk. Dette er muligheter fiskere, forskere og politikere bør se positivt på, og forsøke å utnytte til fordel for alle.

Norsk fiskerinæring er sterk, fleksibel og meget kunnskapsbasert. Jeg er trygg på at en næring som har overlevd samlivet med oljevirksomheten i mange tiår, kan se langt flere og bedre muligheter i en ny sameksistens, med havvind.