Du leser en meningsartikkel. Den uttrykker skribenten sin mening.

Det er ikke tvil om at mange nå forventer en betydelig endring av kvotefordelingen mellom de forskjellige flåtegrupper. At sjarkflåten, som til de grader er avhengig av å fiske kystnært, nå må løftes fram og bli tilgodesett i den nye kvotemeldinga, vil være avgjørende for den framtidige flåtestruktur vi vil få de neste årene med betydelig nedgang i fiskekvoter.

Tar man også hensyn til politiske signaler ifra både Rødt, SV, Sp og sist men ikke minst Ap så vil ei endring tvinge seg fram uavhengig av hva Torvanger, Maråk og andre måtte si. Her utbasuneres det i mange sammenhenger om at fiskeripolitikken må ligge fast, altså ikke rør ved kvotefordelinga.

Tar man utgangspunkt i neste års kvoteråd for torsk og antar av dersom man følger fordelinga til Trålflåten på 32 prosent og setter den ned til 22 prosent så vil dette utgjøre 21.200 tonn som kan fordeles til den mindre kystflåten som er svært avhengig av å fiske kystnært. Trålflåten kan med enkle grep endre sitt fiskemønster og legge om til fiske på andre arten og ikke kystnært.

Jeg håper etter hvert at politikerne etter hvert har skjønt at det er en farlig vei å kun følge råd ifra både Fiskebåt og Norges Fiskarlag. En rød tråd som har ført oss i grøfta med overkapasitet i visse deler av flåten. Politikere må nå begynne å tenke selv, ikke la seg paralysere av dresskledde menn som til stadighet ber om å få møte med både minister og statssekretær. Apropos statssekretær, så kan man undres på hva som fikk mangeårig Ulriksen til å bli innvilget avskjed i nåde. Kanskje en dyd av nødvendighet, ikke vet jeg.