Bekymringen til Fiskebåt og tillitsvalgte for Lerøy er at de frykter for arbeidsplasser. Nå er det vel en gang slik at ingen ytrer noe ønske om at fiskeindustrien langs kysten skal stå uten arbeid.

Det Eliassen har tatt opp er hva som har skjedd med det som var «leveringspliktige trålkonsesjoner» tildelt til utvalgte fiskevær/rederier, på dispensasjon fra deltakerloven, for å sikre sysselsetting flere steder langs den nordnorske kysten på tider av året der kystflåten som da var i drift ikke var i stand til å sørge for helårig sysselsetting, og derav verdiskaping.

Sysselsettingen som ble skapt da disse ble tildelt har derimot diverse regjeringer tatt bort, da de har uthulet regelverket/forskriftene som fulgte disse trålkonsesjonene, med å endre leveringsplikten til «tilbudsplikt».

En «plikt» som det er bevist blir utnyttet til fulle av aktører som i dag sitter med disse konsesjonene, der fisken blir tilbudt til «landanlegg» aktørene har lagt ned, og da er det ingen produksjon der. INGEN av partiene som har vært i regjering de siste ti-årene kan slå seg på brystet og si at «dette har vi tatt tak i». De har med åpne øyne, som for øvrig ikke ser lengre enn deres egen nesetipp, gått med på å tilrettelegg for noen få aktører til å berike seg på fellesskapets ressurser.

Når nå Fiskebåt stadig går i rette med bekymringen til enkelte, med påstander som ikke er helt sannferdige, kan man jo lure på hva årsaken er.

Når Fiskebåt påstår at 1500 mann jobber med denne fisken, om bord i fartøyene, skurrer det i mine ører. Jeg kan overhodet ikke tenke meg til at båter som i dag innehar dette som var «leveringspliktige trålkonsesjoner» sysselsetter 1500 mann om bord.

Det er nok 1500 personer i jobb om bord i havfiskeflåten, men det er et stykke derfra til at de jobber på fartøy med disse konsesjonene.

Jeg skal ikke påstå at representanter for Fiskebåt lyver, men det er lov å be om dokumentasjon for denne påstanden.

Jeg var heller ikke klar over at Fiskebåt, som er en rederorganisasjon, som representerer ca. 180-190 fartøy, organiserer mannskapene, siden de virker så bekymret for deres fremtid om disse konsesjonene blir brukt til det de var ment, nemlig sysselsetting langs kysten.

Det er sikkert noen som kan fortelle hvor mange som ble aktivisert av disse konsesjonene i Båtsfjord, Bugøynes, Vardø, Berlevåg, Sørøya, Hammerfest, Bø, Melbu og Stamsund da de ble brukt til det de var ment. Det var kanskje noen flere enn de Fiskebåt refererer til?

Jeg skal ikke begi meg ut i noen stor debatt om disse konsesjonene, kun konkludere med at i denne saken har vi rikspolitikere helt uten ryggrad, som ikke evner annet enn å holde seg på god fot med kapitalinteresser, og ikke bryr seg om det de skal gjøre på Stortinget, og i regjering, nemlig å legge til rette for felles verdiskaping og sysselsetting.

«Kampen» for at disse «leveringspliktige trålkonsesjonene» skal brukes til det de var ment som er nok mest å sammenligne med å skalle hodet i murveggen hele tiden, man kommer aldri gjennom.

Om en slik forvaltning av norske verdier hadde blitt gjennomført i andre næringer ville dagens rikspolitikere vært uten jobb, og sparket ut av både storting og regjeringslokaler.