Den 27. september i år ble det fremlagt utkast til to store statlige utredninger som i mange 10-år fremover skal være grunnlaget for hvordan Nord-Norge skal utvikles transportmessig, -både næringstransporter og persontransporter.

De to utredningene kalles Konseptvalgutredninger (KVU), og de skal legge grunnlaget for fremtidens transportsystemer i Nord-Norge.

Pr. oktober 2023 er dokumentene utkast, - noe som betyr at det som står i dokumentene kan påvirkes. Den ene KVU-en fokuserer på all transport i Nord-Norge. Denne KVU-en analyserer fire alternative hovedretninger (såkalte konseptuelle valg) for hvordan transportsystemene i Nord-Norge kan utvikles. De fire hovedretningene/konseptene skal bidra til økt bolyst og bli-lyst, bedre forhold for næringstransporter og at vi er forberedt i forhold til risikoforhold som skred, miljøulykker, vinterstengning osv. Følgende konsept er vurdert:

  • Konsept 1: Forbedring av vei og jernbane

  • Konsept 2: Ny jernbane mellom Narvik og Tromsø

  • Konsept 3: Ny fergefri vei mellom Fauske og Tromsø

  • Konsept 4: Ny jernbane mellom Fauske og Tromsø

Utredningen anbefaler Konsept 1, som er en forbedring av vei og jernbane med tillegg av en ny innfartsvei til Tromsø.

I tillegg til investerings- og driftskostnader knyttet til å realisere de ovennevnte konseptene, er det foreslått forskjellige tiltak på vei, sjø, bane, luft osv.

Den andre KVU-en omhandler Nord-Norge banen mellom Fauske og Tromsø, med arm til Harstad. Anbefalingen fra denne KVU-en er at bygging av Nord-Norgebanen «har store negative virkninger. Dårlig samfunnsøkonomisk lønnsomhet, kraftig økning i klimagassutslipp og store arealkonflikter betyr at Nord-Norgebanen ikke bør utredes videre. Positive virkninger for samfunnssikkerhet og regionforstørring kan ikke tillegges så stor vekt at planlegging av nye banestrekninger nord for Fauske og Narvik kan anbefales.» Det er viktig å merke seg at KVU-ene ikke er investeringsplaner, selv om det er estimert både investeringer og kostnader. KVU-ene er utredninger som skal analysere utfordringer, problemer og komme med løsningsforslag.

Det er dyktige byråkrater i de statlige etatene (Statens

Vegvesen, Jernbanedirektoratet, Kystverket og Avinor) som har hatt ansvaret for å gjennomføre KVU-arbeidet og fremlegge de nevnte utkastene. Men, dokumentene er utkast. De er ikke endelige. Frem til januar/februar 2024 kan man si sin mening. Høringsfristene er:

  • KVU transportløsninger i Nord-Norge: 15.2.24

  • KVU Nord-Norgebanen: 15.1.24

Høringsinnspill og aktivt engasjement vil kunne påvirke og endre KVU-ene.

Men, det er politikerne som til slutt avgjør hva de konkrete resultatene blir. Først og fremst stortingspolitikere, godt ledsaget av innspill fra bl.a. fylkes- og kommunepolitikere. Stortingspolitikere fra Nord-Norge, som sitter i posisjon lenge etter at endelige KVU-er er fremlagt, kommer til transportkonferanse i Narvik 15.—16.11.23.

Dette er en viktig konferanse, midt i høringsperioden for KVU-ene. Noen mener KVU-ene er en form for avlat for å ikke gjøre noe i Nord-Norge, eller bare i deler av Nord-Norge.

Selv om det skulle være slik, vil innholdet i de endelige KVU-ene være ammunisjon for mange i flere år fremover, -både for administrative og politiske aktører. De vil også påvirke det som står i fremtidige Nasjonale og Regionale transportplaner, der de faktiske investeringene anbefales.

Uansett, må man bruke «stemmeretten» og uttale seg.