Signalene fra fiskerne kolliderer med forskernes beskrivelse av torskebestanden i Barentshavet. Mens havforskernes varsellamper fortsatt lyser rødt, melder fiskere fra Senja til Øst-Finnmark om mengder de må flere år tilbake for å finne maken til.

Dette har vi opplevd tidligere, og da har det vist seg at fiskerne har hatt rett. 2024 kan dermed blir året kvotebunnen er nådd. Mange har stålsatt seg for ytterligere kvotereduksjon for torsk neste år. Men dersom fiskernes observasjoner er rett, kan bunnen nå forhåpentligvis være nådd.

Uavhengig av kvoteutviklingen bør havforskerne slippe det de har i hendene og følge opp observasjonene fiskerne gjør. Dersom det viser seg at bestanden er i bedre forfatning enn først antatt, er det ingen grunn til å tviholde på løpet som er lagt. Det vil være mer meningsløst å holde kvotene kunstig nede om det skulle vise seg at det er rom for økning.

Økning i kvotene vil ha enorm betydning for hele kysten. Torsken spiller førstefiolin både for kystfiskeflåten, industrien og for fiskeværene. Derfor merkes det helt ned på gatenivå når det gjøres endringer i torskekvoten. Også fiskarlagets behandling av torsk i kvotemeldingen, gjenspeiler hvor stor betydning torsk har. I verste fall kan forflytning av noen få tusen tonn rive i filler hele Norges Fiskarlag.

Derfor bør havforskerne umiddelbart sette inn ekstraordinære ressurser for å undersøke observasjonene fiskerne gjør.