Innspill: Sveinung Flem, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag Svein Ove Haugland, Norges Råfisklag Paul Magnus Oma, Norges Sildesalgslag Bjørn Kvalheim, Vest- Norges Fiskesalslag Kjell-Arild Tøfte, Fiskehav
Hovedbildet av norsk fiskerinæring er at det går godt, veldig godt. Det må vi glede oss over. Og vi må ta vare på det som har skapt denne suksessen, til glede for kysten og hele landet. Så må vi med samme omtanke se hva vi kan endre på for å skape enda større verdier av den verdifulle villfiskressursen, skriver Svein Ove Haugland, Paul Oma og Sveinung Flem i Norsk Villfisk.
Landets rundt 11 000 fiskere omsetter all sin fisk gjennom salgslagene. Vår oppgave er blant annet å sikre at det skjer gjennom ryddige og effektive markedsplasser og at konkurransen foregår på like vilkår. Konkurransen om råstoffet på salgslagenes åpne markedsplasser sikrer størst mulig verdiskaping i fiskeflåten, samtidig som råstoffet gjøres tilgjengelig for norsk fiskeindustri. Gjennom salgslagenes markedsplasser tilføres i tillegg norsk sjømatindustri betydelige mengder fisk fra utenlandske fiskere. Slik bidrar salgslagene til å sikre lønnsom nasjonal verdiskaping av våre felles marine ressurser.
Vi vil oppfordre Geir Ove Ystmark og Sjømat Norge til å sette bort den svarte malingsbøtta og heller bli med på gode diskusjoner om hva vi gjør videre for å gjenskape suksessen, år etter år framover. Og de diskusjonene kan ikke starte med å rive unna grunnlaget for den suksessen vi har skapt til nå. De må starte med å bygge videre på det som et bredt politisk flertall over lang tid har ønsket for fiskerinæringen, og som er nedfelt i de to mest sentrale lovene som regulerer høsting og omsetning av villfiskressursen: deltakerloven og fiskesalgslagsloven.
I et innlegg i Kyst og Fjord den 7. juni kommenterer Ystmark vårt høringsinnspill til utvalgsrapporten «Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien». I vårt høringssvar viser vi blant annet til hva utvalget selv skriver om at en betydelig del av norsk villfisk bearbeides i Norge. Utvalget viser til at hvitfisk bearbeides om lag 50 prosent. Samtidig har bearbeidingsgraden av sild økt betydelig gjennom de siste årene og er nå̊ kommet opp i hele 70 prosent. Det er vi i Norsk Villfisk stolte av, noe vi mener Sjømat Norge også kan være. I laksenæringen, som står fritt til å organisere verdikjeden slik den selv ønsker, var bearbeidingsgraden på̊ 22 prosent i 2020, altså̊ vesentlig lavere enn i villfisksektoren.
Utvalget sier også at hovedutfordringene med å øke graden av bearbeiding i Norge er et høyt kostnadsnivå̊ og handelsbarrierer for produktene. Norsk Villfisk kan ikke gjøre noe med det høye kostnadsnivået i Norge, og Ystmark mener neppe at fiskerne skal redusere lønna si? Det gir i hvert fall ikke høyere verdiskapning i Norge, bare i beste fall flytting av verdiskapning. Vår frykt er at en slik teoretisk «konkurranseforbedring» bare blir brukt til å redusere prisene i markedet, og da ender en samlet norsk sjømatnæring opp med en lavere verdiskapning, altså det motsatte av det vi må arbeide for.
Når det gjelder handelsbarrierer, så arbeider vi gjerne sammen med Sjømat Norge for å legge trykk på våre politikere. Vi må få redusert, aller helst fjernet, de handelsbarrierene norsk fisk møter rundt i verden.
Tveiterås-utvalget viser også til at det skjer nyetableringer i fiskeindustrien. Disse har delvis vært drevet frem av god tilgang på kapital, særlig fra havbruksselskaper, som har foretatt betydelige investeringer i villfiskindustrien. Norsk Villfisk har tillit til at de som etablerer seg i fiskeindustrien, har regnet på sine investeringer og kommet fram til at de vil tjene penger. Utvalget sier ellers klart og tydelig i rapporten at der det er gjennomført struktureringer i næringen, er det også god lønnsomhet.
Norsk Villfisk ønsker ikke å skjønnmale situasjonen for de delene av sjømatindustrien som ikke går godt. Vi tar innover oss at lønnsomheten er svak i flere segmenter og at bearbeidingsgraden bør økes. Derfor har også salgslagene på eget initiativ tatt et viktig grep for å øke nettopp graden av bearbeiding. Vi har sett at auksjonsandelen for viktige fiskeslag har vært fallende over tid, selv om den har stabilisert seg de siste årene. For salgslagene er ikke dette en ønsket utvikling. Derfor endret salgslagene omsetningsreglene fra og med 1. januar 2022. Endringen innebærer at praksisen med egenovertakelse av råstoff ikke lengre vil være mulig. I tillegg er det innført en auksjonsplikt på 50 prosent av kvotene for hodekappet, sløyd fryst torsk og sei, for det enkelte fartøy. Dette vil bidra til at mer av fisken gjøres tilgjengelig for industrien.
En annen viktig del av fiskesalgslagenes rolle er ressurskontroll, og kvalitetskontroll. I et land som Norge, med en langstrakt kyst, bestående av lange fjorder og svært mange øyer, vil dette kontrollarbeidet være ressurskrevende. Vi mener allikevel det er en svært fornuftig bruk av ressurser. Det sikrer at ingen skal kunne «forsyne seg grovt» av vår felles ressurs, og at fisken skal forbli en evigvarende ressurs for Norge. Det sikrer også at råstoff levert til industrien har en slik kvalitet at fisken kan bearbeides etter bedriftens ønske. Vi vet at Sjømat Norges medlemmer er glade for at salgslagene gjør denne jobben.
Igjen: Vi tror det trengs felles konstruktivt arbeid framover og vil fortsette å ta initiativ til å samle alle aktørene i sjømatnæringen til slik innsats.