Ferskfiskordningen, som gir kvotetillegg på torsk for fartøy som lander fersk fisk utenom hovedsesongen, har som formål å utvide fisket gjennom året for å gi aktivitet i landindustrien, spesielt i andre halvår.

Konklusjonen er at ordningen fungerer, selv om det er rom for forbedringer.

Cod Cluster

Forskerne har utført en grundig evaluering på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet for å vurdere ordningens effektivitet og dens påvirkning på den truede kysttorsken. I 2024 er 8832 tonn torsk satt av til ordningen, som åpnes for fiske fra 1. juli. Denne ordningen er et av få tiltak rettet mot å sikre jevn tilgang på råstoff for den landbaserte fiskeindustrien, med formål om å opprettholde helårlige arbeidsplasser.

Forsker John R. Isaksen uttaler at evalueringen har sett på ulike aspekter ved Ferskfiskordningen for å belyse nytte, kostnader og bærekraftperspektiver.

Konklusjonen er at ordningen fungerer, selv om det er rom for forbedringer. I løpet av perioden hvor Ferskfiskordningen har vært aktiv, har en større andel av den ferske torsken fra kystflåten blitt landet om høsten, noe som også har sammenheng med oppstart i andre halvår de siste årene.

For å vurdere effekten av offentlige reguleringer, har forskerne utviklet en modell som tar hensyn til de fire hoveddimensjonene av bærekraft: institusjonell, økonomisk, miljømessig og sosial.

Institusjonell Bærekraft:

Ferskfiskordningen har høy institusjonell bærekraft, da den er tilgjengelig for alle og bidrar til at kvoter av andre arter fiskes i de flåtegruppene som har fått dem tildelt. Administrasjonen av ordningen er kostnadseffektiv, ifølge evalueringen.

Økonomisk Bærekraft:

Ferskfiskordningen har varierende effekt for flåten, men gir positiv effekt for foredlingsleddet og samfunnet som helhet.

Miljømessig Bærekraft:

Miljømessig bærekraft avhenger av tilpasningen i flåteleddet. Energiforbruket øker noe med fiske utenom hovedsesongen, men det bedrer seg ved bruk av mer energieffektive redskaper som line, som også gir bedre råstoffkvalitet.

Sosial Bærekraft:

Ferskfiskordningen er mest positiv innenfor sosial bærekraft ved å bidra til mer bearbeiding, økt sysselsetting og helårlige arbeidsplasser i landindustrien. Spesielt i Finnmark, hvor ordningen hovedsakelig benyttes, fører den til økt aktivitet og skatteinntekter.

Kysttorsk:

Evalueringen har også fokusert på den truede bestanden av kysttorsk. Utfordringen med å oppnå et strengt kysttorskvern samtidig som man ønsker torskeleveranser utenom sesong, er betydelig. Dog så foregår fisket hovedsakelig i Øst-Finnmark, der innblanding av kysttorsk er mindre enn langs andre deler av kysten.

Mulige forbedringer:

Ferskfiskordningen, som har eksistert i over 10 år, har etablert seg som en sentral del av kystflåtens regulering av torsk. Forskerne konkluderer med at det er mulig å justere ordningen for å forbedre dens effekt og tilpasse den rådende situasjonen. Forslag inkluderer justeringer i størrelse på avsetning, bonusprosent, tidspunkt for fiske, og utvidelse av ordningen til havfiskeflåten.