Under fiskebåtredernes årsmøte i forrige uke falt høyresidens representanter på plass i folden. En etter en kunne de fiskeripolitiske talsmennene for Høyre, Frp og Venstre slå fast at ressursfordelingen mellom hav og kyst må ligge fast. De argumenterte ikke så hardt for hvorfor, men fast må den være. For det er bra. Det skaper stabilitet, påpeker de.

Fra før har partiene Rødt og SV gjort det klart at de ikke tar i kvotemeldinga med ildtang slik den er fremlagt. På venstresiden av regjeringa ligger det forventninger til radikale grep som griper langt inn i det forlengst veletablert systemet med kjøp og salg av fiskerettigheter.

Dermed ser det ut til at drømmen om en bredt forankret kvotemelding er i fritt spill. Skal Myrseth omfordele fisk fra store til små må hun hente støtte til venstre for seg, og skal hun unngå revolusjon i strukturordningene må hun gå til høyre.

Sjansen er stor for at regjeringa ikke skaffer det brede flertallet de har snakket om på inn- og utpust siden de overtok regjeringsmakta. Resultatet blir fremtidige omkamper og usikkerhet, akkurat det kvotemeldinga skulle sikre oss mot.

Dommen over kvotemelding 2.0 kan bli historien om løven som ble til skinnfell, som mest at alt ble en stortingsmelding om hvordan tilbakefallet av strukturkvoter skulle foregå.