LEDER, Uke 34

Dette er en lederartikkel, den reflekterer Kyst og Fjords mening.

Med ilandføringsplikt for alt som fanges begynner omfanget av uønsket bifangst å gå opp for allmenheten. Skate, skolest, havmus og flere andre fiskeslag kommer på land i et omfang som burde gjøre det mulig å danne lønnsomme varestrømmer.

Men i dag betales utmerket matfisk med slogpris til fisker fordi fiskeindustrien ikke greier å oppnå lønnsomhet i håndtering og foredling av de marginale fiskeslagene. Denne uken kunne du lese om isgalt-filèt som selges til kr. 179,- i ferskvaredisken og en fiskehandler som gjerne skulle levert mer av sorten om han bare fikk den levert fra fiskebrukene.

At det har vist seg vanskelig å få brukene til å ta vare på fisken er beint fram skandaløst. Vi skjønner at småskala filétproduksjon av krevende råvarer ikke er for alle, men når det finnes aktører som ønsker å få produktet frem til sluttkunden, er det forstemmende å høre at responsen fra industrien er så laber.

Fiskeindustriens fokus på effektiv logistikk på store volum går ikke bare ut over kvaliteten på hovedproduktene, det fører også til stemoderlig behandling av en lang rekke råvarer som hadde fortjent en bedre skjebne.

Det kan vi ikke fortsette med i en tid da det snakkes så mye om matsvinn og grønt skifte.