Geir Iversen, Stortingsrepresentant for Senterpartiet

En slik politikk fører til følgende:

  • For det første at Regjeringa raserer kommuner og fiskevær som har levd av fiske all sin tid.

  • For det andre at kvaliteten på fisken som landes forverres.

Det snakkes om mangel på råstoff – og det i en periode da kvotene for torsk er historisk høye. Hvorfor er det slik? Jo fordi det er stadig færre fartøy som deltar i fisket.

De fartøy som deltar er større enn noen gang, og grunnet store mengder i hvert sjøvær blir fisken ikke forsvarlig behandlet. Ikke er den bløgget. Ikke er den sløyd. Det er så lav kvalitet mange ganger at fiskekjøpere som leverer fisk til best betalende anvendelse må avvise leveranser.

Fiskeriminister Sandberg, men også hans forgjengere, har gjort framstøt for å øke kvotemengde pr. fartøy og således ført en politikk stikk i strid med norske politiske målsettinger siden 1970-tallet om at mest mulig av det norske folks evigvarende ressurs, fisken, selges til restaurantmarkedet og høyt betalende segmenter av forbrukere.

Når mange snakker om strukturering tenkes det på de mange rapporter som har vært utarbeidet av sakkyndige utvalg; her kan nevnes Tveterås-utvalget, Eidesen-utvalget og Pliktkommisjonen. Dette tilslører imidlertid de reelle forhold. Strukturering foregår kontinuerlig i og med snikinnføringen av omsettelige kvoter og konsesjoner i strid med stortingets vedtatte lover. Det er innført en ordning med null politisk styring og det er markedet og kapitalen som rår.

En annen sluse som leder til strukturering er at fiskeriministeren har slettet fylkesbindingen i Finnmark – noe som har ført til en strøm av fartøyer ut av fylket. Dette har ført til alvorlige konsekvenser for mange fiskevær, noe som vedlagte statistikk viser, og også statsrådens plutselige bekymring for et kystfartøys salg ut av Øksnes kommune, noe som førte til at fiskekjøper (Klo) endte opp som 100 % fartøyeier.

Statistikken er klar tale i denne saken:

Hvor har det endt pr. juli 2015? (1): Norge

Kommune/Fylke totalt20046.7. 2015Endring 2004- 2015
KFKFKF%Andel Norge
Troms1547193238625 %24 %
Møre og Romsdal73697524033 %12 %
Hordaland761194356 %1 %
Sør-Trøndelag2282694118 %3 %
Rogaland63811828 %1 %
Vest-Agder4552715 %1 %
Andre fylker165500 %0 %
Nord-Trøndelag212206-6-3 %3 %
Sogn og Fjordane308276-33-11 %3 %
Nordland36753551-124-3 %44 %
Finnmark16731538-135- 8 %19 %
Nord Norge689470211272 %78 %
Sør-Norge1669198431534 %22 %
Norge856490054415 %100 %

Tabell 1. Fordeling av kvotefaktorer (KF) i kystfiskeflåten av fartøy med mindre enn 500 m3 lasterom (tidligere 28 meter) i for fiske etter torsk nord for 62°N fordelt på fylker og landsdeler

Kommune/Fylke totalt20046.7. 2015Endring 2004- 2015
KFKFKF%
BÅTSFJORD1332047154 %
DEATNU-TANA256439158 %
BERLEVÅG1271492217 %
UNJARGGA-NESSEBY173619110 %
LEBESBY83991619 %
GAMVIK971131516 %
VADSØ495011 %
SØR-VARANGER12120-2 %
PORSANGER2821-7-25 %
NORDKAPP220197-23-10 %
ALTA8763-24-27 %
MÅSØY179151-28-16 %
KVALSUND4310-33-77 %
HASVIK13291-42-31 %
LOPPA10153-49-48 %
VARDØ12468-55-45 %
HAMMERFEST216159-57-26 %
Finnmark16731538-135-8 %

Tabell 2. Finnmark: Kommunefordeling av kvotefaktorer (KF) i kystfiskeflåten av fartøy med mindre enn 500 m3 lasterom (tidligere 28 meter) i for fiske etter torsk nord for 62°N. 7 vekst, 10 reduksjon

Justisdepartementets brev av 3. november 1971 til Fiskeridepartementet, som inntatt i Ot.prp. nr 22 § 10 sier:

Dersom den konsesjonsordning som innføres imidlertid rammer enkelte fiskebåtredere eller grupper av fiskebåtredere urimelig hardt i forhold til andre, vil staten kunne bli erstatningspliktig etter prinsippet i grl. § 105 for forringelse av fartøyenes verdi eller følge av at de ikke lenger kan brukes til sitt opprinnelige formål. Forutsetningene må være at fartøyet taper hele eller en vesentlig del av sin verdi.” ”Derimot vil det ikke oppstå erstatningsplikt for staten for tap i fremtidige erverv som fiskerne måtte bli påført som følge av konsesjonsnektelse.”

Det virker som om statsråden er helt uten gangsyn mht. hva som fører kommuner som Øksnes ut i det uføre de har havnet i og som resulterte i at statsråden – til stor forferdelse i både Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag – måtte benytte en dispensasjonsadgang som ikke tidligere har vært gitt for kystflåten.