Knut Werner Hansen

Bakgrunn: Fiskeridirektoratet (FIDIR) er bedt av Nærings – og fiskeridepartementet (NFD) om å gjennomføre en høring om kysttorsk og havdeling i fiske etter torsk nord for 62 grader N. FIDIRs Høringsnotat er omfattende - med ulike høringsfrister.

I Høringsnotatet framgår bl.a. at utgangspunktet for høringen er FIDIRs Notat til NFD datert 01.07. 2022, basert på bestilling fra NFD av 18.12.2020. I dette Notatet ble vurdert en rekke konkrete tiltak, der målet var å verne kysttorsk og dempe konfliktnivået på fiskefeltene.

NFDs bestilling og FIDIRs analyser og tilbakemelding på bestillingen, er ikke bare svært viktig hvis man skal ta hensyn til kystnære lokale fiskebestander. Det er også svært viktig hvis man har som målsetning at hele flåten, liten og stor, skal ha tilnærmet like god tilgang på ressursene ut fra det enkelte fartøys forutsetninger. Hvis man skal opprettholde en differensiert kystflåte og desentralisert kjøperkorps er det ingen tvil om at tiltak nødvendige.

I Høringsnotatet listes opp følgende forslag som er på høring i denne omgang:

1. Fartøy på 21 meter største lengde eller mer må fiske etter torsk utenfor grunnlinjene.

2. Fartøy på 28 meter største lengde eller mer må fiske etter torsk utenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene.

3. Det innføres forbud mot å ha om bord mer enn to lengder á 9 kveiler snurrevadtau á 220 meter ved fiske innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene.

4. Forbudet mot å fiske torsk innenfor fjordlinjene endres til å gjelde for fartøy over 11 meter største lengde (ned fra 15 meter).

5. Minstemålet for torsk økes til 55 cm innenfor 4 n.m. av grunnlinjene.

6. Tillatt innblanding av torsk under minstemål i fisket etter torsk med juksa og line økes til anslagsvis 20 % i antall i de enkelte fangster innenfor 4 n. m. av grunnlinjene, og 15-20 % ved garnfiske etter sei i samme område.

7. Hvert fartøy kan fiske etter torsk med maksimalt 80 garn innenfor fjordlinjene.

8. Minste tillatte maskestørrelse i garn økes til 168 mm ved fisket etter torsk nord for 62°N.

9. Ved fiske etter torsk med snurrevad skal det være kvadratmasker i fiskeposen med en maskestørrelse på minst 140 mm nord for 62°N innenfor 4 n.m. av grunnlinjene.

10. Området for det generelle påbudet om kvadratmasker i fiskeposen ved fiske med snurrevad utvides fra 64°N sørover til 62°N.

11. Forbudsområder i lokale reguleringer som forbyr bruk av snurpenot, snurrevad og andre notredskaper i Troms og Finnmark tilpasses slik at forbudsområdene i større grad samsvarer med kysttorskens gytefelt slik disse nå er definert på bakgrunn av gytekartlegging gjennomført av Havforskningsinstituttet.

Høringsfristen er for punktene 1, 2 og 3 satt til 16. januar – for de øvrige til 09. mars 2023.

Her kommenteres punktene 1, 2 og 3:

Diskusjon om havdeling internt i fiskeflåten er oppe etter harde diskusjoner over flere år. Med stor frihet til både fartøyutforming og anledning til å samle kvoter på fartøy, har det utviklet seg betydelige kapasitetsforskjeller innenfor kystfiskeflåten og i det kystnære fisket. Også havfiskefartøy bidrar til diskusjonene som går. Dette uten at det er tatt høyde for dette i reguleringssammenheng.

Parallelt har Norge mistet MSC sertifisering for bl.a. torsk innenfor 12 mila, på grunn av forvaltninga av kysttorsken.

Man kan og gjennom fangststatistikk tydelig se at stort sett hele kystflåten har økt sin kapasitet og effektivitet gjennom årene. Spesielt etter at myndighetene opphevet 28 metergrensen for kystflåten og innførte 500 kubikkmeter lasteromskapasitet som maks grense. Det har resultert i en stor kystflåte opp til rundt 70 m lengde, og en del eldre havfiskefartøy er blitt stor kyst.

FIDIRs analyser i Notatet viser den voldsomme effektiviseringen som har vært i fisket med snurrevad, gjennom større fartøy, større motorkraft og større redskap. FIDIR skriver at en moderne snurrevad slik er blitt mer og mer lik en bunntrål.

Dette har uten tvil utfordret vilkårene for den mindre kystflåten – også de som fisker med snurrevad, gjennom økt konkurranse om de kystnære fiskebestandene og fiskefeltene, og i sesongfiskeriene hvor fiskebestandene trekker kystnært.

Et mer olympisk fiske, med store landinger over kort tid, har alltid i større eller mindre grad utfordret både marked og landindustri. Med dagens effektive kystflåte har dette eskalert og gitt enda større utfordringer. Noe som også gir grunnlag for å spørre om den totale verdiskapningen er optimal.

I Notatet stilte FIDIR bl.a. følgende spørsmål – og svarte selv:

Hvorfor bør ikke den store snurrevadflåten få fiske i kystnære farvann?

Konsekvensene av å ha disse store snurrevadfartøyene i de kystnære fiskeriene er økt press påde kystnære regulerte og uregulerte bestandene, deriblant også på kysttorsk. Ser man også påutviklingen av snurrevaden mht. tyngde på redskapet og fartøyenes størrelse og maskinkraftvil dette også føre til større belastning på bunnfauna. I tillegg konkurrerer de, som nevnttidligere, med den mindre kystflåten som er avhengige av de lokale fiskefeltene på grunn avbegrenset mobilitet.

I hht. dagens reguleringsbestemmelser skal kystflåten over 21 meter i utgangspunktet drive fiske utafor grunnlinja. Flere unntaksbestemmelser – særlig for 1. halvår – uthuler likevel denne bestemmelsen sterkt. Forvaltninga er her og delvis prisgitt at fartøyene rapporterer bifangst korrekt og følger bestemmelsene.

Vurdering: Forslagene om å flytte grensen slik at flåten over 21 meter må fiske utfor grunnlinja og fartøy over 28 meter må fiske utfor 4 nm i fisket etter torsk, vil kunne gjøre en vesentlig forskjell. Det vil kunne lette fiskepresset kystnært. Samtidig vil det kunne bidra til mer like konkurranseforhold kystnært, der den mindre kystflåten fiske.

Forslagene har likevel to sentrale og fundamentale mangler: Skal forslagene få ønsket effekt mht. å dempe konfliktnivået og gi ulike flåtegrupper mer like konkurranseforhold kystnært, må det og omfatte fisket etter sei og hyse.

Det fremstår riktig å regulere etter fartøyenes størrelse og kapasitet, og ikke redskapstype.

Det vil være i samsvar med Hurdalsplattformen å foreslå reelle endringer nå. Regelverk må utformes slik at det gir alle flåtegrupper en rimelig sjanse til å nå sitt kvotegrunnlag, også i mer marginale fiskeri enn fisket etter torsk.

Tilrådninger:

Det vises til FIDIRs forslag i Høringsnotatet. Forslagene fra FIDIR støttes med slike endringer:

Pkt. 1: Fartøy på 21 meter største lengde eller mer må fiske etter torsk, hyse og sei utenfor grunnlinjene.

Pkt. 2: Fartøy på 28 meter største lengde eller mer må fiske etter torsk, hyse og sei utenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene.

Pkt. 3: Det innføres forbud mot å ha om bord mer enn to lengder á 9 kveiler snurrevadtau á 220 meter ved fiske innenfor 4 nautiske mil av grunnlinjene.

Her støttes forslag 2 (alternativ) i Høringsnotatet (om bortstuing av mer tau om bord slik at det ikke enkelt kan tas i bruk), hva gjelder fartøy mellom 21m og 28 m. Primærstandpunktet jfr. pkt. 2, er at fartøy over 28 m ikke skal kunne fiske innenfor 4 nm.