Rune Birger Nilsen, Mathopen

Dette er et leserinnlegg, det refekterer innsenderens mening.

Regjeringen viser stolt frem at vannkraft og oppdrettsnæringen for første gang inngår i de nasjonale vannforvaltningsplanene for perioden 2022-2027. Men, feilen er at Regjeringen gir seg selv utsettelse for å løse lakselus problematikken til en gang etter 2027. I tillegg løses ikke effektene av rømt oppdrettslaks (rømt anadrom svartelistet regnbueørret nevnes ikke) før etter 2033 en gang. Les de oppdaterte regionale vannforvaltningsplanene her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/et-stort-skritt-videre-for-a-na-vannmiljomalene/id2942694/. Et juridisk problem er at regjeringen påberoper seg feilaktig retten til å anvende §9 i vannforskriften. Basert på gitte kriterier åpner §9 riktig nok opp for å gi nasjonale organer seks år utsettelse til å oppfylle kravene i vanndirektivet men, tidsfristen kan kun forlenges når vanskeligheter med å gjennomføre vanndirektivet 2000/60/EF skyldes «naturforhold». Det vil si at politiske årsaker eller økonomiske forhold ikke kvalifiseres for dispensasjon. §9 i vannforskriften kan dermed ikke komme til anvendelse, noe som understøttes av vanndirektivets artikkel 4.6 og 4.7.

Rune B. Nilsen.

Basert på frivillighet har Norge gjennom EØS-avtalen 125/2007 arbeidet for å innføre vanndirektivet. Intensjonen var at Norge formelt skulle transformere og implementere vanndirektivet i norsk lov og rett i 2009. Det skjedde ikke og i 2016 uttrykker ESA forventninger om at Norge inkluderer oppdrettsnæringens miljøpåvirkninger i de nasjonale vannforvaltningsplanene fra og med 2017. Norge informerte ESA i 2016 om at foruten allerede etablert overvåkning av avfall fra oppdrettsanleggene, arbeides det for å innføre «trafikklysordningen» i løpet av 2017. Hensikten med trafikklysordningen er å regulere lakselusens påvirkning på villaks. Norge understreket at det parallelt arbeides hardt for å inkludere lakselusens påvirkning på sjøørret og sjørøye. Men, kunnskapen må økes og av den årsak inkluderes ikke sjøørret og sjørøye før vannforvaltningsplanene for perioden 2022-2027. Se klager i www.Vannportalen.no.

Først 14. desember 2018 transformerte og implementerte Norge vanndirektivet i norsk lov og rett, gjennom Naturmangfoldloven 26a https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100.

Det betyr at fra dette tidspunkt forpliktet Norge seg formelt til å følge vanndirektivets retningsvalg og krav. Oppdrettsnæringens negative påvirkning på vannmiljøet har allikevel har gått fra ille til verre- og det viser seg at trafikklyssystemet ikke virker beskyttende nok for vannmiljøet og villaksen. Dessuten har ikke trafikklysordningen per 2023 inkludert påvirkningene av lakselus på sjøørret og sjørøye. Andre påvirkninger som rømning, dyrevelferd og sykdom står uløst. Jeg stiller spørsmål til lovligheten av å bevist kaste mikset avfall rett ut i sjøen. Sedimentene under oppdrettsanleggene inneholder gift og det er funnet tungmetall i krabbekjøtt, som knyttes til oppdrettsanlegg. https://tidsskriftet.no/2022/09/kronikk/hoyt-niva-av-tungmetaller-i-krabbe.

Norge kan ikke tillates å gi seg selv utsettelser på bakgrunn av feil hjemmel i loven, eller bedrive utredninger i årtier. Norge følger ikke vanndirektivet og nå er det på høy tid å trekke de norske myndigheter inn i rettssalen?