Bjørn Helen Nøstvold

Høsten 2022 tar vi i Norfra AS imot vår fjerde praksisstudent. Mia skal tilbringe to uker i Nordvågen og en uke på kontoret i Tromsø. Hun skal lære om kvalitetssortering, sløying, ferskpakking, salting, palletering og pakking av levende kongekrabbe, skriver administrerende direktør Bjørg Helen Nøstvold i Nordfra AS i dette innspillet.

Hun skal også lære om hvordan vi jobber med eksport, fortolling, om lovverk, HMS arbeid og arbeid med sertifiseringer, kvalitetssikring og egenkontroll. I tillegg skal Mia hjelpe oss med å kartlegge deler av lokal fiskerikultur til vårt nye visningssenter. Vi håper hun skal klare trekke noen linjer mellom det hun ser og opplever i produksjon og den betydningen fiskerinæringa har lokalt på Magerøya. Det hjelper selvsagt at Mia er fra Honningsvåg som også ligger på Magerøya, rett rundt fjellet fra Nordvågen.

Norfra AS er et mellomstort fiskerikonsern i norsk sammenheng. Vi har 3 industrianlegg, en egnesentral og et eksportselskap. Vi har cirka 120 faste ansatte + 50 sesongarbeidere om vinteren og omsetter omtrent 14.000 tonn råstoff av villfisk for 480 millioner kroner. Industrianleggene våre er langt ute i distriktet; i Nordvågen, Torsvåg og på Ballstad.

Vi er klart avhengig av både norske og utenlandske arbeidere og har over 22 nasjonaliteter representert blant våre faste ansatte. Flere rapporter beskriver hvordan norsk fiskerinæring i økende grad er avhengig av utenlandsk arbeidskraft og hver skreisesong skrives det mye om hvor vanskelig det er med rekruttering til fiskerinæringa. Fort havner fokus på produksjonsarbeiderne på gulvet og at «ingen» av disse er norske.

Dermed dreier diskusjonen over i et annet tema, som ikke resonnerer med det å være praksisbedrift for universitetsstudenter - hvorfor er vi praksisbedrift når godt over 100 av våre faste ansatte er produksjonsarbeidere? Kort sagt er vi praksisbedrift fordi vi har økende behov for variert kompetanse. Fordi fiskerinæringa er mye mer enn fiske, sløying og produksjon, og fordi alt for få kjenner hele verdikjeden.

En av tre gode grunner til at vi har studenter hos oss er nettopp å få hjelp til en konkret oppgave. Studentene bidrar ofte med noen nye perspektiver og kan løse en utfordring på en annerledes måte enn vi selv ville gjort. Også kan studenten være dedikert til oppgaven og ikke forstyrres av daglig drift. Det er ikke alltid resultatene kan brukes direkte inn i vårt arbeid, men aldri har det hendt at det ikke har gitt et verdifullt bidrag. Det er opp til oss hvilken oppgave vi gir studenten, det kan være alt fra bærekraftevaluering, perspektiver på drift og ledelse og som for oss forankring i lokalkultur.

Grunn nummer to er den allerede nevnte rekrutteringssituasjonen. Rekrutteringen til næringa er heller dårlig bortsett fra hos enkelte deler av flåteleddet. En moderne fiskeribedrift trenger kvalitetsledere, FoU ansvarlige, maskinister, HMS-folk , økonomer og eksportører tillegg til gode folk innenfor administrasjon og ledelse. Disse kan gjerne komme fra universitetsmiljøet. Jeg liker å poengtere at fiskerinæringa kanskje er en av de siste næringene hvor man kan jobbe seg opp og fram, uten å gå mange år på universitetet først. Men man trenger ikke velge enten eller. Jeg har selv universitetsutdannelse og da måtte vi ha 6 måneders praksis før vi i det hele tatt kom inn på Fiskerikandidatstudiet. Vi mener at en kombinasjon av formal- og praktisk kompetanse vil være en styrke for hver enkelt bedrift og for næringa som helhet.

Grunn nummer tre er mer kompleks. Ei utfordring med praksisordninga vi er med på er tidspunktet på året. Vi lever for skreisesongen, fra februar til april, men på vinteren har universitetet dedikert studentene til å gjøre noe annet. Dermed er de hos oss på høsten, som kan være rolig og litt kjedelig. Vi har heller ikke innflytelse på hvilke uker de bør være hos oss, men får tildelt tre uker uavhengig av vær (og dermed mengden fisk), annet program og andre muligheter. Men velger man å se på dette som en del av praksisen, vil studenten med riktig innføring forstå at dette er en del av situasjonen for ei næring som er avhengig av naturen. Praksisperioden gir oss en mulighet til å lære studenten om de utfordringene og mulighetene som finnes i ei næring som er avhengig av alt fra vær og innsig til internasjonal økonomi og politikk. At mengden lodde på Finnmarkskysten påvirker hvor mye vi har å gjøre på land. Og at krigen i Ukraina påvirker priser og markedet for norsk torsk, og sei for den del. At Brexit spesielt har konsekvenser for hysemarkedet. Hvordan endringer i flåtestruktur påvirker små og store anlegg langs kysten.

For denne studenten skal mest sannsynlig ikke jobbe på gulvet hos oss, og selv om noen havner i næringslivet er det også mange som går inn i organisasjoner, departement, fylker, etater og lignende som ofte kritiseres for være bemannet av byråkrater som ikke vet hva som skjer i det «virkelige liv». Vår tanke er da at studenten vil ta med seg lærdommen fra vår verdikjede, fra det «virkelige liv» når de går ut i arbeidslivet. Da vil i hvert fall de ha et lite innblikk i hva som foregår i verdikjeden for norsk villfisk, og dette vil styrke både student, arbeidsgiver og næring i et langsiktig perspektiv.