I all praten om den kommende «kvotemelding 2.0» kan det se ut som forvaltningen ikke har fått med seg hva politikerne faktisk var enige om i den første meldinga. Fiskeribladet har i en artikkel denne uka påpekt en formulering i Solberg-regjeringens kvotemelding som gjør at kystflåten ligger an til å bli snytt for løfter om mer torsk.

For da man erstattet den dynamiske trålstigen med en fast prosentsats for fordelingen mellom hav- og kystflåte, kom det løfter om kompensasjon for de minste.

I den gamle trålstigen økte trålernes andel av totalkvoten med kvotens størrelse, for å sikre at Norge skulle greie å ta hele sin tildelte kvote. Andre vegen ble trålernes andel redusert når kvotene gikk ned, for å sikre driftsgrunnlaget for de minste båtene.

Derfor inneholdt den forrige kvotemeldingen et løfte om ekstra fisk til den kystnære flåten dersom Norges andel av totalkvota falt under 270 000 tonn. Der er vi nå, uten at det er tatt noe som helst initiativ fra myndighetene til å fordele ressursene i tråd med løftene nedfelt i den gjeldende kvotepolitikken.

Ingen av fiskeriorganisasjonene hadde fått med seg dette punktet før media tok fatt i det. Det er i seg selv oppsiktsvekkende. Men langt verre er det at myndighetene har forsømt seg i å følge opp et klart formulert stortingsvedtak. Det er nå opp til Fiskeridirektoratet å justere kursen foran neste års reguleringsopplegg. Hvis ikke de gjør det, må det skjæres gjennom på politisk nivå.