Torsken er den viktigste arten i norsk fiskerinæring. Torskeprisen har derfor stor betydning for de som fisker, foredler og eksporterer torsk. De siste 10 årene har torskeprisen i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag økt med 270 prosent, og prisen har aldri vært høyere enn i år.
Forklaringene på prisøkningen finner vi både på tilbuds- og etterspørselssiden. Etter de rekordhøye kvotene i 2013 og 2014 har torskekvoten falt med over 40 prosent. Til neste år vil den norske torskekvoten falle med ytterligere 20 prosent. Det vil kunne gi enda høyere priser på torsk. Samtidig har økonomisk vekst og produktutvikling stimulert etterspørselen. Fiskeindustrien har også blitt flinkere til å utnytte hele torsken. Det gjør at industrien tjener penger på en større del av torsken enn før. Dermed kan de betale mer for fisken på første hånd.
Inflasjonen i eurosonen var svært lav etter den internasjonale finanskrisen og den europeiske gjeldskrisen, men har økt kraftig etter pandemien. Det har løftet prisen. I tillegg har kronesvekkelsen hatt stor betydning. I dag er euroen nesten 50 prosent sterkere mot norske kroner enn i 2013. Fordi Europa er det viktigste markedet for norsk torsk og euroen er den viktigste eksportvalutaen for norsk torsk, har valutakursutviklingen stor betydning. Kronesvekkelsen er derfor essensiell når vi skal forklare prisveksten på torsk, Prisveksten er imidlertid bare en av flere interessante momenter når vi ser nærmere på torskeprisen i dag.
Volatilitet
De siste årene har vi hatt stadig større svingninger i torskeprisen. Differansen mellom den høyeste og laveste eksportprisen på fryst torsk per måned i et kalenderår år har vært mye større enn normalt de siste 3–4 åra. En forklaring er naturligvis det kraftige prisfallet på torsk under pandemien og den kraftige prisøkningen etter pandemien, kombinert med store bevegelser i kronekursen. De siste 12–18 månedene har krigen i Ukraina og sanksjoner mot russisk torsk også påvirket prisbildet, særlig på fryst torsk. Svingningene fra måned til måned er mindre nå enn i perioden fra 2020 til 2022, men allikevel større enn før pandemien.
Svak prisøkning i år
Selv om torskeprisen er rekordhøy i norske kroner, skulle prisen økt mer i euro i år når vi tar utgangspunkt i den historiske sammenhengen mellom endring i kvote og endring i pris. I euro har torskeprisen i Surofi økt med kun én prosent hittil i år, selv om kvoten har falt med 20 prosent. En så svak prisutvikling er uvanlig når kvoten faller så mye som i år.
En viktig årsak til at prisen ikke øker mer, er at torskeprisen har nådd taket i flere produktkategorier. For eksempel har det vist seg vanskelig å forsvare høyere priser for dobbeltfryste filetprodukter av torsk i europeisk dagligvarehandel, først og fremst fordi kjøpere nedstrøms i verdikjeden leter etter rimeligere alternativer når prisdifferansen i forhold til substituttene blir for stor.
Det forklarer igjen den store prispremien for den største torsken. Aldri før har prisdifferansen mellom stor og liten torsk i Surofi vært større enn i dag. De siste månedene har prispremien for storfisk vært på over 15 kroner per kilo, mer enn tre ganger nivået før pandemien. Det illustrer at betalingsviljen per kilo er større for den største torsken som blir til klippfisk og selges på en fin restaurant i Sao Paulo i Brasil, enn for den minste torsken som typisk blir til et dobbelfryst filetprodukt for salg i europeisk dagligvarehandel.
Fersk og fryst
Et annet relevant poeng er den store prisforskjellen mellom fersk og fryst torsk. I oktober 2022 var prisdifferansen mellom fryst og fersk torsk til fisker på hele 20 kroner per kilo i Norges Råfisklag. En viktig forklaring på prisdifferansen er naturligvis sanksjoner mot Russland og russisk torsk. Sammenlignet med oktober i fjor er prisdifferansen halvert, først og fremst fordi mange med stor fleksibilitet i råstoffmarkedet har tilpasset seg situasjonen og valgt rimeligere fersk torsk enn fryst torsk.
Prispremie for line
Linefanget fisk har høy kvalitet, og tilbudet er mindre enn for torsk fanget med trål. Det gir ofte høyere priser på torsk fanget med line enn med trål. De siste årene har prispremien for linefanget torsk variert mellom 1 og 8 kroner per kilo når vi sammenligner linefanget torsk (5–7 kilo) med trålfanget torsk (4–6 kilo) i Surofi. Det viser at enkelte segmenter har høy betalingsvilje for den fineste torsken. Når prisdifferansen blir for stor, forsvinner grunnlaget for differensiering. Prispremien går derfor i berg-og-dal-bane, men i Norges Råfisklag har den største linefangede fisken vært omsatt for nærmere 80 kroner per kilo.
Når kvoten faller videre til neste år, vil torskeprisen bli enda høyere, men prisøkningen vil ikke være tilstrekkelig til å kompensere for kvotenedgangen. Fangstinntektene fra torskefisket vil derfor falle. Samtidig er det grunn til å tro at flere av trendene som vi ser nå, vil fortsette. Det gjelder særlig prispremien for den største torsken, fordi den går til produkter og markeder med høyere betalingsevne og -vilje enn den minste torsken. En viktig utfordring for næringen og deres organisasjoner blir derfor å utvikle produkter og markeder for den minste torsken. Prisdifferansen mellom fersk og fryst vil også normaliseres, fordi flere kjøperne har betydelig produktfleksibilitet i råvaremarkedet.
De høye prisene gjør at torsken fortsatt vil være den viktigste arten i norsk fiskerinæring målt i førstehåndsverdien. Men i takt med kvotenedgangen må næringen investere i markedet for å sikre at prisen fortsetter på et høyt nivå, slik at nedgangen i fangstinntektene til fiskeflåten og omsetningsverdien til fiskeindustrien på land blir minst mulig.