CO2 utslippet fra norske fisketrålere ville blitt radikalt mindre, det samme ville drivstofforbruk blitt, dersom fisken hadde blitt fanget med line som ligger ubevegelig på bunnen, i stedet for å bruke et tungt bunnslepende trålredskap.

Utslippet fra norsk havfiskeflåte er tretti ganger mer enn hva utslippet er fra gasskraftverket på Melkøya.

CO2-avgiften er en avgift som pålegges utslipp av karbondioksid.  Avgiften er et økonomisk virkemiddel for å redusere utslipp av klimagasser, spesielt CO2.

Avgiften pålegges vanligvis fossile brensler som kull, olje og gass basert på hvor mye CO2 man slipper ut når drivstoff forbrennes.

Regjeringen øker CO2-avgiften fra 952 til 1176 kroner per tonn. Kombinert med prisen på klimakvoter vil det med dagens priser og valutakurser koste 2101 kroner per tonn med CO2-utslipp på norsk sokkel.

Tråleren «Atlantic Viking» fra Møre og Romsdal slipper alene ut 6.434 tonn CO2 gjennom skorsteinen. I tillegg utløser trålredskapet CO2, som ligger naturlig lagret på havbunnen.

Dersom tråleren hadde blitt underlagt det samme kravet til Co2-avgift, som bunnfast aktivitet ellers ute på sokkelen, ville trålselskapet måtte betalt 7.566.000 kroner i Co2-avgift. Det behøver selskapet ikke å gjøre.

Trålselskapet fikk i stedet et direkte tilskudd til driften fra staten med Kr 7.595.940. Det er kompensasjon for CO2-avgiften, som selskapet ellers ville måtte betale. Kompensasjonen var på kr 3,14 pr liter diesel. Det betyr at tråleren har brukt 2.419.000 liter diesel i 2022. En liter diesel utløser 2,66 kg CO2 (eller 3,17 kg pr kg diesel) når dieselen forbrennes.

Utslippene fra norske havgående fartøy er på hele 26 100 000 tonn CO2 årlig, ifølge en internasjonal studie og offentlig publisert blant andre i NRK. Det er medregnet CO2 som utløses av havbunnen ved bruk av trålredskap.

Ringnotflåten, som fisker sild, makrell og annen stimfisk, bruker ikke et bunnslepende redskap. Den er likevel medregnet i totalregnskapet. Det betyr at det er trålerne, som står for nesten alt av Co2 som virvlers løs fra havbunnen.

Dersom Havfiskeflåten skulle betalt samme CO2-avgift som aktørene på norsk sokkel, og som et virkemiddel for et grønt skifte, ville havfiskeflåten samlet sett måtte betale tre titalls milliarder kroner årlig. Trålerflåten er helt avhengig av driftstilskudd fra staten. Stortinget har med andre ord fritatt trålerne for en avgift, og dermed også motivasjonen, som ellers er ment for å få til et grønt skifte.

Det er avsatt 346,8 millioner kroner på statsbudsjettet i 2024. Pengene skal dekke CO2-utgiftene i fiskeflåten. Dette er penger, som heller burde vært brukt til å motivere for en omlegging til fiske med line. Line er et fiskeredskap, som skåner havbunnen og minimaliserer drivstofforbruket.